Kan regnskap redde verden?

Skrevet av Vetle Westlie og Marie Storli

Rethinking Accounting er en konferanse om regnskap, og hvordan regnskapsførere kan redde verden. Konferansen arrangeres digitalt fredag 25. september, kl. 9:00-12:00, i samarbeid med Regnskap Norge.

“Regnskapsførerne er kanskje det siste håpet vi har for stabilt liv på jorden.”

Utfordringene vi står overfor i dag, knyttet til natur og klima, henger sammen med framveksten og ekspansjonen i den globale, industrielle økonomien. Mange klør seg nå i håret og lurer på hvordan vi skal løse denne floka. Men regnskapsførerne har verktøyene for å holde nasjoner og virksomheter ansvarlige for deres påvirkning på naturen og samfunnet.

Hvordan havnet regnskapsfaget – som tidligere ble sett på som et stort gjesp – i fronten av kampen for omstillingen til et mer bærekraftig samfunn?

Historisk har regnskapsfaget alltid hatt en sentral rolle i samfunnsutviklingen. Ifølge den tyske økonomen Sombart la regnskapsreglene som ble utviklet i 1400-tallets Venezia, grunnlaget for framveksten av kapitalismen. Det var balanseregnskapet som først synliggjorde bedriftenes kapitalbeholdning, slik at kapitalakkumulasjon ble det styrende målet. På den måten legger dette regnskapsprinsippet føringer for økonomiske beslutninger, som i sum har ledet den økonomiske utviklingen til der vi er i dag. Overraskende nok har disse regnskapsprinsippene i stor grad forblitt uendret fram til i dag. Dette til tross for at både økonomien og samfunnet har gjennomgått store omveltninger siden den gang.

Men regnskapsfaget er nå i ferd med å fornye seg. Organisasjoner som Regnskap Norge er allerede i gang med å revurdere nåværende regler og utvikle nye regnskapsprinsipper. Og de er ikke alene! De siste tiårene har det vokst fram et internasjonalt nettverk som jobber med å utforme framtidens regnskapsprinsipper, som skal fremme bærekraft ved å synliggjøre bedriftenes påvirkning på naturen og sosiale forhold. Regnskap, rapportering og økonomistyring skal nå sette fart på omstillingen til et bærekraftig samfunn.

Nøkkelen til å løse de utfordringene vi står overfor i vår tid går gjennom synliggjøring, og ansvarliggjøring. På engelsk er regnskapsføring ‘accounting’ som henger sammen med det å være ansvarlig (accountable). Altså er regnskapsførernes oppgave å vise hva bedrifter og virksomheter er ansvarlige for, uttrykt gjennom regnskap og årsberetninger. Inntil i dag har dette ansvaret utelukkende handlet om finansielle forhold.

Dette er i ferd med å forandre seg. I dag er det allerede mange viktige forhold som ligger utenfor regnskapet, som likevel regnes som viktige. Faktorer som omdømme, markedsandeler og kundeforhold synliggjøres allerede på andre måter, og rapporteres ved siden av finansielle rapporter og regnskap.

“regnskap er næringslivets språk”

Neste skritt er å synliggjøre bedriftenes påvirkning på samfunnet og naturen. For enten bedriftene vil det eller ikke, så påvirker all næringsvirksomhet naturen, samfunnet og menneskers livsgrunnlag. Ved å synliggjøre disse virkningene, blir bedriftene selv bevisst på sitt ansvar, samtidig som det hjelper investorer å identifisere de mest bærekraftige prosjektene og på den måten bidra til å flytte pengestrømmene til den grønne økonomien.

Hvis bedriftene måtte rapportere sitt klimaregnskap ville det trolig endre både motiver og beslutninger. Og dersom innvirkning på lokalmiljø og biologisk mangfold måtte bokføres, ville det trolig styre både økonomiske beslutninger og investeringer i en annen retning.

Denne tanken er ikke ny. Det er allerede 20 år siden John Elkington lanserte ideen om en «trippel bunnlinje» som tar inn effekter på planeten og menneskene i tillegg til profitt. Siden den gang har bedrifters samfunnsansvar vokst til å bli et eget fagfelt: Corporate Social Responsibility (CSR). En kritikk av CSR er imidlertid at det kun blir et tillegg til bedriftenes vanlige virksomhet, som likevel kan fortsette å drive rovdrift på natur og mennesker.

Bærekraftsrapporter som leveres ved siden av finansiell rapportering blir trolig liggende uåpnet og får dermed ikke de store ringvirkningene man håper på.

Det er her integrert rapportering kommer inn. Skal vi få til omstillingen til et bærekraftig samfunn, må hensyn til natur og sosial rettferdighet være grunnleggende for alt vi gjør. Klima- og miljøvirkninger kan ikke være et sekundært anliggende, og det er denne utfordringen ‘integrert rapportering’ søker å løse ved å integrere de eksterne virkningene i næringslivets sentrale verktøy.

For mens regnskapet tradisjonelt har fokusert på finansiell- og produksjonskapital, finnes også andre typer kapital: menneskelig kapital, intellektuell kapital, sosial og relasjonell kapital og naturkapital. Alle disse «kapitalklassene» må med i regnskapet, fordi regnskap er næringslivets språk og det som avgjør når beslutninger fattes i styrerom verden rundt.

Næringslivet spiller en avgjørende rolle i å løse utfordringene vi står overfor i det 21. århundre. Både fordi økonomisk aktivitet er kilden til problemene vi skal løse, og fordi bedrifter utøver en sentral samfunnsmakt som legger føringer for utviklingen i både økonomien og politikken. For å klare omstillingen til et bærekraftig samfunn, må vi ha næringslivet med på laget. Da må vi snakke deres språk, og dette språket er regnskapet.

Vil man forandre verden, må man engasjere seg i hvordan reglene for markedsøkonomien er utformet, og ikke minst tenke nytt om hvordan de kan endres. Politikere, miljøaktivister, journalister og økonomer bør alle engasjere seg mer i hvordan markedsøkonomien formes og styres, blant annet gjennom regnskapsreglene.

Regnskapsførerne kan kanskje ikke redde verden alene, men vi må ha dem med på laget hvis vi skal skal klare det!

Denne kronikken sto opprinnelig på trykk i Klassekampen 9. mars 2020.

2 thoughts on “Kan regnskap redde verden?

  1. Dere er inne på noe, men regnskapsførerne følger bare de til enhver tid gjeldende lover. Og hvem lager lovene? I Norge er det våre politikere som har dette ansvaret. En annen aktør som kan og bør stille krav er børsen. De kan pålegge noterte selskaper å rapportere om sider av virksomheten som ikke kommer frem i tradisjonelt regnskap. Spørsmålet er om de vil eller tør dette. Føring av miljøkostnader vil redusere bedriftens egenkapital og gjøre denne relativt sett dyrere. Mange vil av denne grunn velge å unngå en børs som krever dette.
    Regnskapsreglene er internasjonale og fastsettes av IASB (International Accounting Standards Board) en underavdeling av stiftelsen IFRS. Det er nok mildt sagt et langdrygt arbeid å innarbeide nye faktorer i regnskapsprinsippene som benyttes. Men noen må begynne å legge press på disse organene for å begynne arbeidet (om det ikke alt er i gang)

    1. Hei Lars! Poenget er at regnskapsreglene er politiske, ikke bare tekniske. Konferansen Rethinking Accounting ble arrangert i samarbeid med Regnskap Norge som jobber for å endringer i de norske regnskapsreglene bla for å legge til rette for sirkulær økonomi. På det internasjonale nivået er det IIRC som lobber for et internasjonalt system for integrert rapportering 🙂

      Alt godt,
      Marie Storli

Leave a Reply to Rethinking Economics Norge Cancel reply

%d bloggers like this: