Å presentere samfunnsøkonomi som én tilnærming hvor alle problemer lar seg løse ved hjelp av den samme metoden, er å gjøre elevene en bjørnetjeneste.
Skrevet av Marie Storli, Daniel Fullman og Benedikt Goodman.
Den nye utdanningsplanen for samfunnsøkonomi gir lite rom for kritisk refleksjon, og setter ikke søkelys på de enorme utfordringene økonomer og samfunnet for øvrig vil møte i løpet av det 21. århundret. Det er bekymringsverdig at elever på videregående møter en læreplan som legger opp til fasitsvar på komplekse økonomiske spørsmål med en politisk slagside.
Det viktigste i enhver utdanning er at eleven trenes i å tenke kritisk og reflektere selvstendig. I likhet med andre samfunnsfag bør man forvente at elevene presenterer ting fra ulike synsvinkler, produserer drøftende tekster og utforsker aktuelle problemstillinger uten gitte svar.
For å sikre dette må stoffet problematiseres i større grad enn det legges opp til i nåværende forslag. Derfor foreslår Rethinking Economics Norge en rekke endringer til læreplanen, som kan åpne for mer refleksjon og mer diskusjon om de grunnleggende elementene i faget.
Grenser for økonomisk vekst
Samfunnsøkonomi er studiet av økonomien, og bør derfor gi elevene en forståelse av hvordan den fungerer. En ting vi vet vil prege økonomien i det 21. århundret er planetens økologiske grenser. Økonomien har fysiske begrensninger.
All økonomisk aktivitet begrenses av mengden ressurser og energi tilgjengelig i det globale økosystemet. Da er det viktig at elevene også lærer å tenke rundt disse spørsmålene.
I forslag til ny læreplan står det imidlertid at elevene skal lære «hvordan myndighetene kan legge til rette for økonomisk vekst samtidig som man tar miljø- og fordelingshensyn». Her er det slått fast at myndighetene bør legge til rette for fortsatt økonomisk vekst. Vi mener at dette er den typen spørsmål som elevene bør lære å reflektere kritisk rundt!
Politikk forkledd som utdanning
Klimaforskere og naturvitenskapene roper varsku om konsekvensene av en økonomi som vokser utenfor planetens tålegrenser, spesielt med tanke på klimaendringer og tap av biologisk mangfold. De kartlegger konsekvenser og framtidsutsikter av økonomiens overforbruk av naturens ressurser i utallige rapporter og forskningsprosjekter.
Vi mener derfor det er problematisk at et av læremålene legger det frem som at myndighetene nødvendigvis må tilrettelegge for vekst. Mange unge i dag er også bekymret for framtiden, og vår mening er at elevene bør få en introduksjon til disse problemstillingene i samfunnsøkonomifagene på videregående.
Den nye læreplanen legger heller ikke til rette for diskusjon rundt hva slags vekst man vil ha, eller i hvilken retning, eller om man skal ha vekst i det hele tatt. Det er essensielt at dagens elever lærer å tenke kritisk rundt vekst og bærekraft, og lærer om hvordan klimaendringene og ressursknapphet vil prege den verden de skal leve i. Det er de unge som har arvet oppgaven med å bygge en bærekraftig økonomi for framtida.
… undervisningen i videregående skole introduserer elevene bare for én retning, nemlig nyklassisk teori.
Selv om økonomifaget er mangfoldig og huser mange ulike teorier, introduserer undervisningen i videregående skole elevene bare for én retning, nemlig nyklassisk teori. Dette er én akademisk tradisjon, som kjennetegnes ved at analysen og forklaringsmodellene nærmest utelukkende fokuserer på å finne likevekt i idealiserte markeder, hvor effektiv bruk av varer og ressurser står i sentrum.
Heldigvis finnes det flere teoretiske rammeverk i økonomifaget, med ulike perspektiver og grunnantakelser. Ingen av dem har svaret på alt; alle har sine svakheter og styrker. Vi har for eksempel institusjonell teori, post-keynesiansk teori, feministisk økonomi og økologisk økonomi, for å nevne noen.
Vi vil her fokusere litt på sistnevnte, som er spesielt godt egnet til å studere problemstillinger knyttet til bærekraft, og som har et veldig annerledes perspektiv på spørsmålet om økonomisk vekst – enn det man finner i mainstream økonomisk teori.
Økonomiutdanning for det 21. århundre
Økologisk økonomi settes bærekraft i sentrum for økonomisk analyse. Her forstås økonomien som et system innenfor planetens grenser. Her er planeten er et såkalt ‘lukket system’, som utveksler energi med omverdenen men ikke masse, mens økonomien er et ‘åpent system’ som utveksler både masse og energi med omverdenen. Dette står i kontrast til den nyklassiske forståelsen av økonomien hvor økonomien forstås som et lukket system og analysen fokuserer på arbeidskraft, penger og kapital som forflytter seg rundt i systemet.
Ved å introdusere elevene for at det finnes flere tilnærminger til økonomifaget kan de utvikle sin evne til kritiske refleksjon og lære å tenke selvstendig over samfunnsøkonomiske problemstillinger.
Dette er vanlig innenfor de andre samfunnsfagene, og legger til rette for kritisk tenkning. Et mangfold av perspektiver og tilnærminger er sentralt for at faget skal oppfylle en av sine sentrale ambisjoner om å fremme “kritisk tenkning og etisk bevissthet […] gjennom refleksjon over hva som påvirker demokratiske og bærekraftige forhold i økonomisk sammenheng”.
For å utdanne økonomer for det 21. århundret må elevene introduseres for mer enn én tradisjon innen økonomifaget, de må lære om hvordan økonomien fungerer og hvordan den har utviklet seg historisk. Elevene må lære å bruke samfunnsøkonomifaget til å evaluere relevante problemstillinger som klimaendringer og økende økonomiske ulikheter, fordi dette er utfordringer som vil være sentrale i deres liv – uansett om de går videre til å studere økonomi på universitetet eller ikke.
Elevene bør trenes i å utforske spørsmål hvor det ikke finnes en gitt løsning. Å presentere samfunnsøkonomi som én tilnærming hvor alle problemer lar seg løse ved hjelp av den samme metoden er å gjøre elevene en bjørnetjeneste. Formaliserte teorier kan elevene lære seg når de starter på universitetet.
Kronikken ble opprinnelig publisert tirsdag 23. mars 2021 på utdanningsnytt.no.