Månedens bok: Borgerlønn

De raskt akselererende teknologiske fremskrittene i verden skaper både muligheter og utfordringer, og fører med seg et stadig skiftende og mer usikkert arbeidsmarked. Hvordan skal vi møte disse endringene når også velferdsstaten er under press? Med boken Borgerlønn ønsker forfatterne Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal å “sette fart i en nasjonal debatt om hvorvidt borgerlønn kan være en løsning på de stadig økende økonomiske forskjellene og redusere usikkerheten som siver inn i arbeidslivet.”

Korona-relevant

Selv om boken ble utgitt i 2018 – og det har skjedd ganske mye med verdensøkonomien siden den gang – fremstår den som kanskje enda mer relevant i 2021. Koronapandemien har gitt større fart til den teknologiske utviklingen, og mange har følt usikkerheten på kroppen i løpet av det siste halvannet året. Senest i år vedtok Landsmøtet til Venstre at de er positive til å prøve ut borgerlønn i noen kommuner. I denne boken får vi en god innføring i de ulike ideene om borgerlønn og argumentene som har blitt ført i diskusjonen, både for og mot. Ideen om borgerlønn er flere hundre år gammel, og siden den ble fremsatt for første gang av Thomas Paine på 1700-tallet har ideen blitt både foreslått, diskutert og utprøvd mange ganger. Eliassen og Omdal gir en oversikt over flere av disse tidligere forsøkene og debattene, til glede og opplysning for dem av oss som stort sett bare har hørt om det berømte borgerlønn-eksperimentet i Finland fra 2017.

Debatten om borgerlønn er på ingen måte enkel. Både på den politiske høyre- og venstresiden er det store uenigheter om hvorvidt innføring av borgerlønn vil føre til at folk arbeider mer eller til at folk arbeider mindre. På begge sider av debatten er det også ulike meninger om hvordan den kan finansieres, og hvordan den ikke kan finansieres. I boken blir vi presentert for disse ulike alternativene og meningene, og selv om tonen i boken er positivt ladet i retning borgerlønn, gis leseren et balansert bilde av motargumentene der det kommer frem hvorfor motstanderne tror det ikke vil fungere.

“Å stille krav er å bry seg”

En gjenganger blant argumentene for å innføre borgerlønn handler om den stigmatiseringen som dagens brukere av NAV-systemet opplever. Dersom borgerlønn i stedet blir utbetalt uten krav om at mottakerne må bevise at de tjener lite nok eller er syke nok, vil det kunne redusere store mengder stress. Samtidig begrunner Høyre og Anniken Hauglie sin motstand med at “å stille krav er å bry seg”, og tidligere LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen la vekt på at arbeid gir livet mening og en grunn til å stå opp om morgenen. Arbeidslinjen, det politiske målet om at flest mulig skal arbeide i stedet for å leve på trygd eller sosialhjelp, står sterkt blant fagorganisasjonene.

Trenger vi å jobbe så mye?

Hans-Christian Gabrielsens største bekymring rundt borgerlønn var at det vil føre til at folk arbeider mindre, noe han la frem som en negativ ting. Eliassen og Omdal utfordrer denne tanken – er 37,5 timer i uken en naturlov? Er det så farlig om vi ender opp med å jobbe litt mindre? Hvis robotene faktisk kommer og overtar jobbene våre, vil det egentlig være så ille? Den britiske økonomen John Maynard Keynes mente at det er positivt dersom den teknologiske utviklingen fritar mennesker fra “det økonomiske problem”, altså strevet vi har med å dekke våre grunnleggende behov. Hvis maskiner kan overta så mange jobber at det ikke vil være nok arbeid igjen til alle oss mennesker, kan vi heller ta oss til mer åndelige sysler, mente han. Det ville være en velsignelse for menneskeheten.

Finansieringsproblemet

Debatten om borgerlønn blir fattig om man skal la være å diskutere finansiering. Motstanderne er overbevist om at Norge ikke har råd til en slik ordning, og sammenliknet med de velferdsordningene vi allerede har vil innføring av borgerlønn være veldig mye dyrere. Forfatterne er enige i at dersom borgerlønnen skal være universell og ikke koste mer penger enn det velferdsordningene gjør i dag, vil det bety at den samme mengden penger blir fordelt på flere mennesker – og mindre penger til de mest trengende. Som motargument foreslår forfatterne rett og slett å øke størrelsen på kaken – store deler av fellesskapets skattepenger blir i dag unndratt, og det finnes skjevheter i dagens skattesystem som kan rettes opp. Selv om akkurat ideene rundt finansiering kanskje er blant de vagere poengene i boken, settes tanker og ideer i gang som står i fin kontrast til vi-har-ikke-råd-argumentet.

Inspirerer til videre tenkning

Borgerlønn er et bra utgangspunkt for en tankeprosess som gir nye ideer og rom for å danne egne meninger. Boken har god struktur og språk, noe som gjør teksten forståelig og interessant – uavhengig av leserens nivå og forkunnskaper om borgerlønn eller økonomi generelt. Med intervjuer og kommentarer som bare synes å bli mer relevant med tiden, viser Eliassen og Omdal at de ikke er alene i sin oppdagelse av at borgerlønn kanskje er en god idé, for eksempel med følgende sitat fra den britiske økonomen og professoren Guy Standing: “det ser ut til at verden har innsett at den beste måten å håndtere lave inntekter på, er å gi folk høyere inntekt.”

Skrevet av Veronika Heilund.