Av Selmita Sverresdatter Finne, bachelorstudent i økonomi ved NMBU.
Dette er andre del i serien vår med reiseskildringer fra da Rethinking Economics sendte en gruppe økonomistudenter til Kåkånomics økonomifestival.
Noe av det fine med økonomifestivalen Kåkånomics er den gjennomgående tilgjengeligheten. Talerne må som regel gjennom salen for å komme seg ut av lokalet, og slipper vanskelig unna publikums nådeløse ankepunkter. Men det aller beste med Kåkånomics er forresten at det er så mye å hisse seg opp over.
Stemningen var påtakelig trykket under debatten om å avvikle oljeproduksjonen; vi var tross alt i Stavanger. Jeg fikk ikke med meg spørsmålsrunden fordi jeg måtte haste videre til Terje Tvedts foredrag om imperier gjennom historien, men mangelen på livvakter var ørlite urovekkende. Hadde jeg ikke hatt dårlig tid fordi jeg skulle rekke en paneldebatt om arveavgift, tror jeg dessuten at jeg hadde gitt Tvedt det glatte lag for hans politisk ladede tale om at historiefaget er for politisk ladet. Kåkånomics er virkelig drømmen. For hva er vel drømmen, om ikke en by full av godt voksne mennesker som ivrer etter å være uenige med meg?
Er det typisk for en Rethinker å være krampaktig kontrær, kan du kalle meg en arketype, men en kommer rett og slett ingen vei uten å krangle. Taper en krangelen, burde man se på det som en gave. Sånn sett er Kåkånomics er rene julaften. Jeg, som er vant til bare å krangle med foreleserene på landbrukshøyskolen, ble plutselig kastet ut i diskusjoner med høytstående økonomer og andre samfunnsvitere. Synes du det høres tørt ut, kan jeg forsikre deg om at de fleste av dem er eksentrikere av rang. Synes du det høres skremmende ut, så husk på at dersom alle spørsmål er dumme, da er ingen det.
Vi fikk betalt reise og opphold via Rethinking Economics og Kåkånomics. Det dekkede oppholdet og den fremmede byen ga dessuten en følelse av å være på forretningsreise, så fornemmelsen om at jeg var der i et visst ærend var ikke til å komme unna. Så fort uken var omme og jeg hadde funnet plassen min på flyvningen til Oslo, åpnet jeg datamaskinen for å skrive et notat om arveavgift. Det er lov å tro man har fasiten, så lenge man tør å la seg utfordre.
Høydepunktet fra reisen var å møte mitt forbilde, journalist og samfunnsøkonom Maria Berg Reinertsen, og å få signert min kopi av den nye boken hennes om Keynes. Det var for øvrig hun som, for noen år siden, tipset meg om Rethinking Economics, etter at jeg hadde sendte henne en svermende fan-mail. Jeg fortalte henne at det var hun som hadde inspirert meg til å studere samfunnsøkonomi, hvorpå hun fortalte meg at Sofie Mathiassen, den forhenværende DN-journalisten som hadde inspirert henne selv som ung, også var der den dagen.
Verden er liten, men du må oppsøke den – den oppsøker ikke deg.