Tekst: Kristine Eriksmoen, lokallagsleder ved RE NMBU
English version below.
Reisebrev fra Rethinking Economics International Gathering i Frankrike
Det var en gang 60 unge lovende studenter samlet seg på en Fransk gård for å diskutere de viktige tingene i livet; hvordan kan vi utfordre det nyklassiske hegemoniet i økonomifaget?
Studentene var alle rethinkers og kom fra hele verden, alle for å tilby sitt unike perspektiv på hvordan vi kan løse vår felles utfordring. Fra et lite hjørne langt oppi nord trappet jeg og min faste RE partner opp i håp om å lære noe nytt.
I støyen av det som var flerfoldige språk ble det utvekslet sjenerte blikk og lure smil. Her kom vi alle fra forskjellige steder med ulike historier, perspektiver og privilegier. Vel innlosjert på La Bergerie de Villarceaux begynte programmet. Vi ble raskt introdusert for «one mic» og alle bidro til å etablere en kultur som rommet både trygghet og raushet. For en overveldet og angstete nordmann var det mye å ta inn over seg, men det ble fort klart at dette var en arena hvor det var plass til alle følelsene.
Først på agendaen var intet mindre enn «How to change the system». I en lek simulerte vi samfunnet og samspillet mellom ulike deler av det. Alle fikk ulike roller, men hvilke roller vi hadde var på den andre siden ukjent. Mens leken utspilte seg steg lydnivået, kaos brøt ut og regler ble brutt. Etter nærmest slåsskamp i jakten på godterier og to ødelagte plastboller endte samfunnet i noe som lignet en revolusjon, om ikke en borgerkrig. Det er underlig å tenke på at det var fra dette spillet jeg skulle ta med meg mest lærdom.
Under roligere og ordnet omstendigheter var vi gjennom uken innom lederskap, visjoner, verdier og hvordan lytte og vise empati, samt hentet inspirasjon fra tidligere sosiale bevegelser. Opplegget la vekt på å styrke de lokale gruppene i deres egne kontekstuelle utfordringer. Vi fikk en gjennomgang av historien til RE samt innsikt i pluralismens mangfold. Flere av våre deltakere delte av sin kunnskap fra egen forskning, og i regi av Economy Studies fikk vi utvikle vår eget ideelle økonomi emne, hvor vi drømte oss bort i feltarbeid og et flertall av teorier som utfordrer den nyklassiske linsen.
Men det var da kveldene innhentet oss, og «one mic» ble til «more wine» at de virkelige verdifulle øyeblikkene fant sted. På den franske landsbygda i solnedgangens idyll fortsatte samtalene som dyrket vårt felleskap og ikke minst vennskap. På tross av våre ulikheter lå det en grunnleggende trygghet og aksept luften. Språkbarrieren hindret oss ikke i å utforske hverandres kontrastfulle liv. Det har vært interessant å lære om hverandres ulikheter og bakgrunner, og på samme tid finne at vårt mål er det samme. Ikke minst bydde kveldene på karoke, dans og speed-dating. Igjen er jeg minnet på at det fineste i livet er menneskene du møter på veien.
Etter fire dager, som på mange måter føltes som fire måneder, reiste vi omsider alle til hvert vårt. Hjem til nord med en uendelig lang «må lese liste», en banger spilleliste og påminnelsen om at verden er så mye mer enn mitt eget lille liv. Jeg sitter igjen med en haug av minner og verdifulle vennskap, og om ikke en liten sorg for at disse fine menneskene er strødd utover jorda, og ikke i byen min. Men til tross for store avstander er det fint å tenke på at vi er sammen i kampen mot nyliberalismen. Med ny giv og motivasjon er jeg klar for å ta kampen videre på universitetet mitt og være hodepine for professorer og administrasjonen. Ikke minst gleder jeg meg til å dele oppturer og nedturer med det internasjonale nettverket jeg stolt er del av. Jeg er takknemlig for opplevelsen jeg har hatt og for RE Int. som har tilrettelagt for denne samlingen.
Det kanskje viktigste jeg tar med meg er at RE handler om mye mer enn økonomifaget. At systemet som dreper planeten vår og mennesker på den, dyrkes i forelesningssaler verden over. Vårt økonomiske system er problemet, økonomifaget er bare der vi begynner å gjøre noe med det.
(Og hvis du vil at noen skal delta i revolusjonen din, er det avgjørende å forklare hvem du er, hva revolusjonen handler om og hvordan vedkommende vil få utbytte av den. Hvis ikke blir en stakkars bonde som bare prøver å sortere godteri med spisepinnene sine utrolig stresset.)
Masse kjærlighet
Kristine
RE international gathering in France – memories of a Rethinkers dream
Once upon a time 60 young and promising students gathered at a French farm to discuss the important things in life; how can we challenge the neoclassical hegemony in economy studies?
The students came from all over the world to offer their unique perspectives on how we can solve our shared challenge. From a small corner in the far north, my loyal RE partner and I showed up hoping to learn something new.
With the background noise of what were multiple languages, shy glances and curious smiles were exchanged. Everyone came from various places with different stories, perspectives, and privileges. Once settled at La Bergerie de Villarceaux, the program began. We were quickly introduced to “one mic” and everyone contributed to establishing a culture that accommodated both security and generosity. To an overwhelmed and anxious Norwegian, it was a lot to take in, but it soon became clear that this was a space that could hold every emotion.
First on the agenda was nothing less than “How to change the system”. In a game, we simulated society and the interaction between different parts of it. Everyone was given different roles, however, our roles were not disclosed to each other. As the game unfolded, the noise level rose, chaos broke out and rules were broken. After physically fighting in the hunt for sweets and two broken plastic containers, society ended in something resembling a revolution, if not a civil war. It’s strange to think that it was from this game that I would learn the most.
During the week, under calmer and orderly circumstances, we explored leadership, visions, values, listening, and empathy as well as gathered inspiration from previous social movements. The program emphasized strengthening the local groups in their contextual challenges. We were given a review of the history of RE as well as an insight into the diversity of pluralism. Several of our participants shared knowledge from their research, and with the help of Economy Studies, we were able to develop our ideal economics subject where we dreamed ourselves away in fieldwork and a majority of theories that challenge the neoclassical lens.
However, it was when the evenings caught up with us, and “one mic” turned into “more wine” that the truly valuable moments took place. The conversations that cultivated our community and friendship continued with the French countryside and idyllic sunsets as a backdrop. Despite our differences, there was a basic sense of security and acceptance in the air. The language barrier did not prevent us from exploring each other’s contrasting lives. It has been interesting to learn about each other’s differences and backgrounds, and at the same time find that our goal is the same. None the less, the evenings offered karaoke, dancing, and speed dating. Again, I’m reminded that the most wonderful things in life are the people you meet along the way.
After four days, which in many ways felt like four months, we eventually went our separate ways. Home to the north with an endless long “must read list”, a banger playlist, and the reminder that the world is so much more than my own little life. I am left with a pile of memories, valuable friendships, and if not the sorrow that these amazing people are scattered across the world, and not my city. However, despite great distances, it is nice to think that we are together in the fight against neoliberalism. With renewed vigor and motivation, I am ready to continue the fight at my university and be a headache to professors and the administration. I look forward to sharing the ups and downs with the international network I am proud to be a part of. I am grateful for the experience I’ve had and for RE Int., who has organized this gathering.
Perhaps the most important thing I take with me is that RE is about much more than economics. That the system that is killing our planet and people on it is cultivated in lecture halls around the world. Our economic system is the problem, economics is just where we begin to do something about it.
(And if you want someone to participate in your revolution it is crucial to explain who you are, what the revolution is about, and how they will benefit from it. Otherwise, a poor farmer just trying to sort candy with her chopsticks will be heavily stressed.)
Lots of love
Kristine