Framtidsøkonomien må fremme mangfold

Skrevet av: Anna Nordahl Carlsen

Denne høsten inviterer Rethinking Economics til møterekken Framtidsøkonomien, en serie med samtaler som gir deg innblikk i viktige diskusjoner innenfor bærekraftig økonomi. I samarbeid med Deichman Grünerløkka, arrangerer vi samtaler rundt en rekke ulike økonomiske perspektiver på hvordan vi kan skape en økonomi som fungerer innenfor planetens tålegrenser. Sammen skal vi høste inn pluralistiske tanker!

Mangfold = motstandsdyktig

Pluralisme betyr mangfold, og er det motsatte av ensretting. I det minste så betyr mangfold «mer enn én». I økologien er det etablert at en mangfoldig natur er en sunn natur. Eller en rik – effektiv – maksimerende, natur – som økonomene kanskje ville ha kalt det.

Likeledes som i økologien, mener Rethinking Economics at en mangfoldig økonomi er mer motstandsdyktig enn en økonomi om kun fremmer én måte å tenke på. Dette er tilfellet ved de fleste økonomiske læresteder, hvor nyklassisk teori – også kalt mainstream økonomi, råder monopol.

I en motstandsdyktig økonomi lever ulike teorier og tankesett i en sunn symbiose med rom for å bryte med og bygge på hverandre. I en robust økonomi komposteres gamle tanker, slik at nye får spire fram og gi liv til modeller som er tilpasset et økosystem i stadig endring.

I en robust økonomi komposteres gamle tanker, slik at nye får spire fram

Spørsmålet er ikke lenger om systemet endrer seg, men hvordan vi som samfunn velger å tilpasse oss i samsvar med endringene. Da må vi tilpasse vår økonomiske tenkning. I veien mot en mangfoldig fremtidsøkonomi, jobber vi i Rethinking blant annet med å bryte hegemoniet til nyklassisk økonomisk teori ved å fremme flere teorier.  

Cambridge-økonomen Ha-Joon Chang forklarer det lekent og lekkert: «Det er forferdelig at studenter blir lært at det bare finnes én smak av iskrem, når det finnes ni eller ti ulike. La dem i det minste smake på alle sammen, og hvis de konkluderer med at nyklassisk er best, så får så være. Men man må i det minste fortelle dem at det finnes mange andre typer teorier, dllers er man som Nord-Korea, hvor folk ikke blir fortalt at det finnes andre typer samfunn fordi informasjonen er blokkert».

Uten at vi skal gå altfor dypt inn på problemene ved Nord-Koreansk økonomi – unnskyld, jeg mener nyklassisk teori, så er det tydelig at den økonomiske iskremen vi har valgt å overspise av, er en usunn variant. Vi har nedarvet et økonomisk system som tærer på livsgrunnlaget vårt fordi naturen alltid trekker det korteste strået. Det er et system som leder til enorme ulikhet – mellom fattige og rik, mellom nord og sør, mellom mennesker og ikke-mennesker. Deler av problemet ligger i et monokultivert økonomistudie.

Ikke vær som Nord-Korea. Men ikke vær som Norge heller, om målet er å holde seg innenfor de planetære og de sosiale begrensningene? Faktisk er det ingen land som klarer å holde seg trygt innenfor de sosiale bærekraftsmålene og planetens egne begrensninger.

Vi trenger å tenke annerledes rundt økonomien. Men vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt for å hente inspirasjon. Så hva er alternativene til det dominerende mainstreamet? Når det kommer til økonomisk teori, så finnes det faktisk flere enn én, det eksisterer allerede et mangfold.

Økonomistudenter blir sjeldent (les: nærmest aldri) fortalt at ved siden av nyklassisk teori, finnes det feministisk økonomi, marxistisk økonomi, økologisk økonomi, institusjonell økonomi og moderne pengeteori m.m.

En av motivasjonene bak boken «Økonomisk Tenkning» og samtalerekken Framtidsøkonomien, er å bringe disse teoriene fram, i håp om å katalysere nye tanker hos leser og lytter.

Framtidsøkonomien MÅ fremme flere måter å tenke på; læresteder som utdanner framtidens økonomer MÅ fremme mer enn én økonomisk teori. En økonomiutdanning som velger monokultur foran mangfold er en ulevende én. Fordi, som ordtaket sier: «Hvis alle tenker likt, tenker ingen».

Sees på Deichmanske!

Framtidsøkonomien utover høsten – hold av datoene:
Evolusjonær økonomi med Erik Reinert:  Hvordan legge til rette for grønn innovasjon og skaperkraft? 

21. September kl 19:00 – 20:30  Mer info her

Post- keynesiansk økonomi og moderne pengeteori med Thorvald Grung Moe: Har vi råd til det grønne skiftet?
12. Oktober kl 19:00 – 20:30. Mer info her.

Institusjonell økonomi med Arild Vatn: Sammen er vi sterkere.
2. november kl 19:00 – 20:30. Mer info her

Feministisk økonomi med Iulie Aslaksen: Lykken kan ikke kjøpes.
24. november kl 19:00 – 20:30. Mer info her

Møteserien er muliggjort takket være støtte fra Fritt Ord og Bergesenstiftelsen

Leave a Reply

Discover more from Rethinking Economics Norge

Subscribe now to keep reading and get access to the full archive.

Continue reading