– Vi er på randen av å se en ny økonomisk skole, som jeg kaller for eksistensiell økonomi.
Foran meg sitter trebarnsfaren, buddhisten og klimaaktivisten Kees Klomp. Vi er i foajeen til Clarion Hub, hvor investorer, akademikere, bærekraftskonsulenter og businessfolk er samlet under S-Hub sin sjette konferanse om bærekraftige investeringer.
Klomp er også forretningskonsulenten, forfatteren og forskeren som én time tidligere oppfordret storsalen til å “investere i motvekst, heller enn vekst”.
– Det var noen paffe fjes i salen, men jeg så også noen smil, humrer han mildt.
Et av de smilene var motvekst- entusiastiske meg. Selv kjenner jeg Klomp som medredaktøren av boken Thrive – Fundamentals for a new Economy. Da jeg dagen før så navnelappen klistret til brystet hans, kunne jeg ikke dy meg. Jeg brast ut i ros, og fikk lurt til meg et “intervju jeg ikke helt vet hva skal bli til”. Med ett var boken Thrive blitt enda mer levende.
I Thrive har Klomp og medredaktør Shinta Osterwald samlet 24 essayer med ulike perspektiver på hvordan vi kan forstå og forme en økonomi som setter menneskelig og økologisk velvære i sentrum. Boken fronter perspektiver som buddhistisk økonomi, økofeministisk økonomi, overflodsøkonomi, urbefolkningsøkonomi, motvekst og alternative pengesystemer. En frydefull lesning for en alternativ-økonomi-junkie som meg selv!
– Det de økonomiske tankene i boken har til felles, er at de er alle er sentrert rundt livet. Jeg tenker at de er alle representerer en post-økonomi, forteller Klomp om boken.
Thrive er grunnlaget som har inspirert Klomp til å forme det han beskriver som en ny økonomisk skole, eksistensiell økonomi.
– Hovedfokuset i forskningsarbeidet mitt står parallelt med Rethinking Economics (RE) sitt fantastiske arbeid. Du vet, vi må endre økonomiutdanningssystemet – nå! Jeg er stor tilhenger av en pluralistisk tilnærming til hvordan vi kan forstå og forme fremtidens økonomi, sier Klomp engasjert.
Jeg må her meddele at det var Klomp sitt kjennskap til RE som ga meg motet til å be om et intervju. Han er tydeligvis en tett støttespiller av studentene: Før vi satte oss ned for å snakke, tok han fram telefonen for å sende en selfie av oss til RE-engasjerte i Rotterdam.
Ah, grenseløse fellesskap er vakkert. Nå, ja. Tilbake til Klomp om eksistensiell økonomi:
– Jeg tror vi kan lære mye av motvekst, men jeg tror ikke motvekst har alle svarene. Vi kan også lære mye fra Buddhistisk økonomi, spesielt fra deres perspektiver om tilstrekkelighet, men igjen så omfavner heller ikke dét alle svarene. I eksistensiell økonomi brukes alle mulige forskjellige elementer for ulike problemstillinger.
Så det er en måte å overskride de forskjellige økonomiske tankene på? I stedet for å velge én retning, så ser man mulighetene og egenskapene i flere?
– Akkurat! Kate Raworth er eksempelvis blitt veldig kjent for sin smultringøkonomi, men utfordringen er at mange behandler denne modellen som en metode. Jeg elsker Kate, men som du har lest i Thrive, så er det ganske mange folk der ute med viktige perspektiver. Jeg synes vi skal ta de i betraktning.
I kjernen av eksistensiell økonomi ligger en sammenflettet tilnærming. Her behandles ikke økonomien som innflettet i naturen, men sammenflettet til alt liv. Livet presenteres ikke i sentrum av økonomien som den ultimate mening, men som den eneste mening, ifølge Klomp. Retorikken på konferansen underbygger hvor separerte vi er:
– Du har sett hvor villige vi er til å rapportere og måle ting, så lenge det “ikke er i veien for business”. Det er derfor jeg bruker uttrykket eksistensiell, fordi det krever et fundamentalt nytt forhold mellom oss og den levende verden, sier Klomp.
Ved instituttet i Rotterdam har Klomp og teamet har gjort forskning som viser at den eneste måten å endre folks oppførsel på, er å endre deres væremåte. Vi vet kognitivt hva som skjer og hva vi må gjøre. Det som hindrer folk fra å endre seg er at man ikke føler seg tilknyttet. Det har ingenting å gjøre med kognisjon å gjøre, men erfaringer.
Erfarer vi egentlig livet vi lever?
– Vestlig, moderne livsstil har drept vår følelse av tilhørighet og ekte erfaring av livet. Dette har distansert oss fra oss selv, hverandre og naturen. Mange av urbefolkningene har svarene – de vet hvordan å leve i nært forhold med naturen, derfor har vi inkludert deres stemme i boken vår, deler Klomp.
Språket som brukes i dag er veldig menneskesentrert, i motsetning til språkstilen til mange av bidragsyterne i Thrive, som for eksempel et av mine favorittbidrag: Robin Wall Kimmerer sitt essay om overflodsøkonomi. Det hinter litt til dypøkologi. Kan man kalle eksistensiell økonomi en form for “dyp- økonomi”.
– Ja! Arne Næss er en av mine store helter, og i boken min om eksistensiell økonomi snakker jeg masse om han og hans livsfilosofi. Jeg kaller det nettopp for dyp- økonomi. For her ligger store deler av problemet: Livsstilen vi lever i dag er basert på overfladiskhet. Det er sentrert rundt å konsumere, produsere, skape penger og suksess. Dersom man ikke tenker over hvorfor, så får vi aldri svarene.
På dette tidspunktet må jeg ærlig innrømme at jeg er påvirket av en eller annen form for bekreftelsestendens. Ordene til Klomp kiler i kroppen min, mye fordi han setter ord på tanker som allerede surrer i meg. Men også fordi han har en væremåte som fyller rommet; den overdødige foajeen kjennes mye mer menneskelig i selskap med Klomp.
Klomp snakker med hjertet mens han fremmer at vi trenger en økonomi som bruker nettopp hjertet, ikke bare hjernen. Han er et vandrende eksempel på hva vårt travle og separerte samfunn trenger mer av: ekte tilstedeværelse og tilknytning.
– Hva som mangler er følelsen av interbeing. Om vi ikke føler oss tilknyttet til folk, hvorfor skal vi bry oss? Om du evner å relatere deg til andre mennesker, så er du bundet til å bry deg, akkurat som med familie.
Dine tanker minner meg om et sitat av Rachel Carson, moren til dypøkologi: «Dersom fakta er frøene som senere produserer kunnskap og visdom, så er følelser og sanseinntrykk den fertile jorda frøene trenger for å gro».
– Vakkert, kan du sende meg det?
Selvsagt.
– Jeg er ikke her for å kritisere folk, men jeg tror du er enig i hvor viktig deres (Rethinking Economics) arbeid er etter disse to seminardagene. Jeg mener, majoriteten av samtalene har som utgangspunkt i at vi er veldig fornøyde med oss selv – og hvordan i pokker kan vi være det?
Spør du meg, så spør jeg deg.
– Den stygge sannhetener at framtiden til dere unge ser virkelig, virkelig dyster ut. Det skjærer i hjertet mitt å si det, for jeg har selv tre barn. Jeg tror noe av det største man kan oppnå som forelder, er å kunne ligge ved dødsleiet med en betryggende følelse om at barna vil være trygge uten deg, sier Klomp med en vibrerende stemme.
– Uansett hvor hardt jeg jobber, så vet jeg at jeg vil dø bekymret – ikke fordi jeg er et sabla nervevrak, men fordi en trygg fremtid for de unge er så fjern. Det er så vondt å tenke på, og når jeg ser på gutten min på åtte, blir jeg ofte bekymret. Men jeg blir også drevet – han er min største driver for å gjøre aktivisme.
Klomp i halsen.
Skrevet av: Anna Nordahl Carlsen