Bokanbefaling: Bullshit jobs

Er kapitalismen effektiv?

Både markedsliberalister og marxister vil svare ja. Under kapitalismen tvinger nådeløs konkurranse prisene ned og ressursene dit de kaster mest av seg, hevder de. Kapitalister som sløser med ressursene, vil raskt bli utkonkurrert. Jobber som ikke skaper verdi for eierne, vil derfor bli elliminert.

Det mener David Graeber, forfatter av boka Bullshit Jobs, er helt feil. Han mener moderne arbeidsliv er tvert imot fylt til randen av folk som ikke gjør noe som helst.

Graeber har intervjuet hundrevis av mennesker som selv beskriver jobbene sine som meningsløse. Mellomledere, HR-assistenter, forretningsadvokater, analytikere, konsulenter og kommunikasjonsarbeidere som meg selv. Høyt utdannede mennesker med høy lønn, hvit skjorte og fleksitid. De tilbringer lange dager på kontoret med å sitte i møter, lage presentasjoner, fylle ut skjemaer og svare på e-post. Arbeidet deres blir sjelden sett av andre enn deres nærmeste leder og får sjelden konkret innvirkning på hvordan bedriften produserer varer og tjenester. De er som regel miserable.

Hvis kapitalismen var effektiv, burde alle disse menneskene fått sparken. I stedet er de regnet som noen av de mest verdifulle tannhjulene i vårt økonomiske system. De har jevnt over langt høyere lønn og prestisje enn sykepleiere, lærere, industriarbeidere og andre fagarbeidere til tross for at de gjør en langt mindre viktig jobb.

De jobber også mer enn tidligere generasjoner. Til tross for at flere jobber blir automatisert, har gjennomsnittlig arbeidsmengde gått opp. Vi jobber mer og produserer mindre.

Hvordan er det mulig? Graeber svarer at arbeid er et mer komplekst sosialt samspill enn økonomenes lærebøker vil ha det til. Det handler ikke bare om produksjon av varer og tjenester, men også om makt, ritual, sosialt hierarki og intern ressurskamp.

Hvis du for eksempel vil ha større gjennomslag i et møte, lønner det seg å ha med deg en hird av funksjonærer som kan bekrefte det du sier. For den enkelte leder kan det være rasjonelt å utvide staben for å ta seg bedre ut, selv om de ikke har konkrete arbeidsoppgaver til de nyansatte. På samme måte hyret middelalderjarler inn riddere for å stå i rommet når de ville ha politisk gjennomslag. Klærne og metodene har endret seg, men dynamikken er den samme.

Få steder er det så synlig som i FIRE-bransjen: finans, eiendom og forsikring. Disse bransjene skaper ikke nye verdier, men lever av å kreve inn renter. Jobbene handler om å kjempe til seg større andeler av rentene som kommer inn, ikke om å produsere mer effektivt. Nettopp derfor er det her vi ser mest maktkamp, meningsløse jobber og sadomasochistiske arbeidskulturer, ifølge Graeber.

Konsekvensen av alt dette, for dem som kjøper Graebers argument, er at vi kunne jobbet vesentlig mindre, samtidig som vi opprettholdt dagens produksjon av varer og tjenester. Vi kunne levd friere og mer meningsfulle liv. Men da må vi erkjenne problemet.

Boka anbefales på det varmeste.

Teksten er skrevet av Olve Wold, siviløkonom og rådgiver i Geelmuyden Kiese (først skrevet som en post på Linkedin)