Økonomifaget rommer mange ulike teorier og perspektiver med til dels motstridende analyser og konklusjoner. Debattene om økonomisk politikk preges av slike motsetninger, men det er ikke alltid like lett å forstå bakgrunnen for disse uenighetene – spesielt ikke hvis man bare har kjennskap til én teoretisk tilnærming til økonomi. Derfor tar vi nå for oss én og én tradisjon, og forsøker å si noe om hva som karakteriserer den.
Siden et lynkurs skal være kortfattet er ikke dette en fullstendig redegjørelse, vi må velge ut noen elementer. Dette kapittelet handler om atferdsøkonomi, en relativ ny fagretning innen økonomifaget som studerer menneskelig atferd, og hvordan våre valg og vaner avviker fra antakelsene i nyklassisk økonomisk teori.
Under følger en kort introduksjon, deretter har vi valgt ut noen korte videoer og en artikkel du kan lese for å lære litt mer. Helt til slutt har vi også listet opp noen bøker og foredrag for de som vil fordype seg videre.
Atferdsøkonomi
Skrevet av Ebba Boye
Atferdsøkonomi er et relativt nytt forskningsfelt innenfor “mainstream” økonomi. Hovedfokuset er på å forstå hvordan menneskelig atferd avviker fra antakelsene i nyklassisk økonomisk teori. Standard økonomisk teori antar at mennesket er allvitende, rasjonelt og uendelig framoverskuende. Det betyr ikke at økonomer mener at mennesker alltid oppfører seg slik, men modellene forutsetter at menneskelig atferd består av tilfeldige avvik fra en slik modell.
Atferdsøkonomi anerkjenner at mennesket er langt mer komplisert enn dette; og utforsker empirisk hvordan vi avviker fra økonomisk rasjonalitet.
Psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky var pionerene i dette feltet. Etter at Kahneman vant Alfred Nobels minnepris i økonomi i 2002, har atferdsøkonomi blitt løftet opp på agendaen, og invitert inn på pensum ved de økonomiske instituttene. Kahneman og Tversky utviklet prospektteori allerede i 1973, en teori for hvordan mennesker tar valg under usikkerhet. En sentral innsikt er at vi i større grad tar valg for å unngå tap, fremfor å bli drevet av gevinst. Ifølge Herbert Simon tar valg som vi oppfatter som «gode nok». Istedenfor å maksimere vår egen nytte, så satisfierer vi – vi etterstreber å finne en løsning vi kan si oss fornøyd med.
Dette bryter med en av grunnantakelsene innenfor nyklassisk økonomisk teori – nemlig at individene maksimerer nytte. Grunnlaget for nyttefunksjonen innenfor det nyklassiske rammeverket er at vi evner å rangere preferansene våre. Det antas videre at konsumentene er rasjonelle, at valgene våre er konsistente, at individene kun er opptatt av sin egen nytte og tar valg ut fra egeninteresse. En annen grunnleggende antakelse er at vi alltid foretrekker å ha mer av noe, fremfor mindre. Det er dette settet med antakelser som kalles homo economicus. Dette er selvsagt en forenkling av menneskelig atferd, det er ingen som prøver å påstå at det rommer helheten av mennesket, eller at alle oppfører seg slik. Det er en abstraksjon, som er nødvendig for å omgjøre menneskelig adferd til en matematisk nyttefunksjon. Atferdsøkonomene ser på hvordan menneskelig atferd avviker fra dette settet med antakelser.
Atferdsøkonomi bidrar dermed til å øke økonomers og beslutningstakeres kunnskap om menneskelig atferd, og gir en mer virkelighetsnær og helhetlig forståelse. Likevel er det et paradoks at resultatene fra atferdsøkonomien i liten grad brukes til bytte ut antakelsene i homo economicus i grunnmodellene, på tross at de har blitt motbevist. Nye kull med økonomistudenter lærer derfor å ta utgangspunkt i det samme settet med antakelser.
Kahneman og Tversky argumenterer for at mennesker benytter en rekke tommelfingerregler i sin beslutningstakning. Disse reglene utvikles over tid for at vi skal kunne ta optimale valg med begrensninger på både tid og kognitiv kapasitet, og kalles heurestikker. Tversky og Kahneman har identifisert tre ulike typer heurestikker som brukes når vi tar valg, som de mener er svært tidseffektive, og vanligvis gode, men som også kan føre til systematiske og forutsigbare feil. Den første er vår tendens til å dra store konklusjoner fra få eksempler, ofte basert på lite relevant data. For eksempel under gambling, der vi tror vi kommer til å vinne igjen fordi vi har en «god runde». Den andre er tilgjengelighet – vi tar valg basert på den informasjonen vi husker, istedenfor den informasjonen som er relevant. Et eksempel på dette er den overdrevne frykten for å bli utsatt for et terrorangrep. Den tredje er hvor dårlig vi er til å lage estimater – fordi vi typisk binder oss til et ofte tilfeldig utgangspunkt og lager estimatet utifra det. Et eksempel er at vi antar at en vare på salg har en god pris fordi den er lavere enn den normale prisen. De siste førti årene har atferdsøkonomer og psykologer kartlagt slike tommelfingerregler.
En forskjell mellom atferdsøkonomi og nyklassisk økonomi, er at mens nyklassisk økonomi presenterer antakelsen om rasjonelle beslutninger som en abstrakt, men nyttig, beskrivelse av menneskelig atferd, så presenterer atferdsøkonomi gjerne rasjonelle beslutninger som et normativt ideal. Fagretningen anerkjenner at mennesker ikke oppfører seg slik per i dag, men i likhet med nyklassiske økonomer så antas det at vi ville tatt bedre beslutninger og maksimert nytten dersom vi får hjelp til å ta mer rasjonelle beslutninger. Et eksempel på dette er å sikre at det ikke står godteri rett ved kassen i butikken, men heller sunn snacks og frukt. Det er dette Cass Sunstein og Richard Thaler kaller «Nudging». En «nudge» er et tiltak som endrer folks adferd på en forutsigbar måte, uten å bruke direkte forbud eller gjennom å endre de økonomiske insentivene betydelig. Et typisk «nudge» er å regulere hvor i butikken godteriet selges, mens å forby godteri eller å sette opp prisen drastisk ikke er det.
Ressurser
Her har vi valgt ut noen ressurser for deg som vil lære mer.
TED talk med Dan Ariely “Kontrollerer vi egentlig våre beslutninger” https://www.ted.com/talks/dan_ariely_are_we_in_control_of_our_own_decisions?language=nb
Tim Hardford (21.03.2014). Behavioural economics and public policy. Financial Times: https://www.ft.com/content/9d7d31a4-aea8-11e3-aaa6-00144feab7de
Tiago Mata og Jack Wright (25.10.2017). How a critic of economics became the descipline’s Nobel-winning best friend. The Guardian: https://www.theguardian.com/science/political-science/2017/oct/25/richard-thaler-how-a-critic-of-economics-became-the-disciplines-nobel-winning-best-friend?CMP=share_btn_fb&fbclid=IwAR0iTBXp86n7uPZHnM4DqCy5V3I6HxfzfMNl-cIjKj_nrOTYYzkDz5dK7mY
Daniel Kahneman – Thinking Fast and Slow
Richard Thaler – Misbehaving. The making of Behavioral Economics
Dan Ariely – Life advice for the imperfect human
En god bok for å forstå hvordan atferdsøkonomi kan brukes for å forstå finans er “The Black Swan” av Nassim Nicholas Taleb.
Delphine Strauss (5.12.2019). Nobel-winner Esther Duflo on what mainstream economics got wrong. Financial Times: https://www.ft.com/content/4c470b8e-1559-11ea-8d73-6303645ac406