Institusjonell økonomi

Institusjonell økonomi

Skrevet av Daniel Fullman

Institusjonell økonomi (IØ) er en av de ledende heterodokse skolene i økonomifaget. Denne skolen vektlegger at økonomiske fenomener må forstås i sammenheng med sine institusjonelle omstendigheter. Økonomiske prosesser som produksjon av varer, konsum og handel foregår ikke i et vakuum, men påvirkes av gjeldende normer, vaner og kulturelle faktorer. Med andre ord påvirkes økonomien av alle de institusjonene som finnes i samfunnet. 

En vanlig definisjon av institusjoner i samfunnsvitenskapen er “den regelmessige adferden hos mennesker i et samfunn samt (…) ideene og verdiene som styrer disse regelmessighetene” . Eksempler på institusjoner kan være visse lover som pålegger individer å oppføre seg på en spesiell måte, eller et sett med trosoppfatninger som også preger et individs handlingsmønster.

I tillegg til fokuset på institusjoner i seg selv, er IØ opptatt av å undersøke hvordan disse institusjonene har utviklet seg over tid. Det er altså et historisk eller evolusjonært aspekt ved IØs metode.

Institusjoner for menneskelig atferd

Institusjoner i institusjonell økonomi er en samling “regler” som preger menneskers adferd. Det er vanlige å dele institusjoner i to hovedkategorier: Formelle og uformelle

Formelle institusjoner er som er eksplisitte eller uttalte. Det vil si at vi kan beskrive akkurat hva de innebærer, samt forstå fullt ut konsekvensene av å bryte med disse. I et moderne samfunn vil lover være kroneksempelet på eksplisitte institusjoner. For eksempel er loven om å bruke bilbelte en formell institusjon i Norge. Den er detaljert beskrevet i Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn §1. Det medfølger også sanksjoner mot brudd på formelle institusjoner, ofte ved straff og bøter. 

Uformelle institusjoner er de formelle institusjonenes motstykke. Disse kan oppfattes som mer diffuse. Mange av dem er gjerne implisitt akseptert av individer uten deres egne bevissthet om dette. For eksempel kan forestillinger om kjønn og etnisitet legge sterke føringer for individets oppførsel, uten at man nødvendigvis innser at man handler ut fra disse. Videre kan uformelle institusjoner brytes ned i kategorier om trosoppfatninger og praksiser, der trosoppfatninger kan både være normative (hva bør være?) og kognitive (hva er?). Praksiser viser derimot til de vaner og skikker et individ har, som for eksempel at mandag til fredag er arbeidsdager mens lørdag og søndag er fridager. 

Historie: 

Begrepet institusjonell økonomi ble først brukt i 1918 av Walter Hamilton, en amerikansk økonom. Hamiltons håp var at den institusjonelle skolen i økonomifaget skulle samle hele vitenskapen ved å vise hvordan alle delene i økonomien relaterte seg til helheten. Ved å se på institusjonene i økonomien ville man få nye innsikter som de neo-klassiske økonomene hadde oversett. Bare på denne måten kunne man få den nødvendige innsikten for å forstå menneskelig adferd i tilstrekkelig grad. Til tross for at Walter Hamilton var mannen som kronet begrepet, var det en annen amerikansk økonom som sto for mye av den intellektuelle grunnmuren i institusjonell økonomi.

Thorstein Veblen var en annen amerikansk økonom og sosiolog. Veblen var svært opptatt av den evolusjonære tendensen i samfunnets institusjoner, og understreket deres evne  til å stadig endre seg. Han vektla også hvordan de samme institusjonene la sterke premisser for individets oppførsel, og var i sterk opposisjon til den nyttemaksimerende, hedonistiske forståelsen av menneskelig atferd som dominerte (og fremdeles dominerer) i faget. Disse ideene ga grunnlaget for den institusjonelle økonomien som en egen vitenskapelig retning, og kommer klart til uttrykk i Veblens magnus opus “The theory of the leisure class”. 

Boken ønsker å besvare et enkelt spørsmål: hvorfor er de rike og mektigste menneskene i samfunnet de som tilsynelatende har de minst produktive arbeidene? Ved å vise til antropologiske studier fra føydale samfunn og noen enda eldre institusjoner, prøvde Veblen å forklare hvordan det samfunnet han observerte i USA, tidlig på 1900-tallet, ble til. Her oppdaget han at mye av individets oppførsel bar preg av gamle institusjoner som hadde utviklet seg gjennom tiden. For eksempel drev de høyere klasser med jakt, mens de lavere klasser drev jordbruk og produksjon, som var relativt sett mer produktive sysler.

Et annet viktig grunnlag for institusjonell økonomi i dens barndom var en streven etter empiriske vitenskapelige metoder. Wesley Mitchel, en av Veblens disipler, ønsket å kombinere Veblens teorier om institusjoner med statisisk analyse. Dette kulminerte i hans verk Business Cycles som forsøkte å vise hvordan konjunkturer var en konsekvens av adferdsmønstre som moderne institusjoner skapte i befolkningen. I motsetning til den rådende forskningskutymen jobbet ikke Mitchel med utgangspunkt i antakelser om enkeltmenneskets psykologi (slik som nyttemaksimerende aktører i nyklassisk teori). I stedet trakk han generaliserende slutninger utfra hva han observerte i dataen. Dette gjorde at arbeidet hans ble kritisert for å være ikke-teoretisk og uvitenskapelig av samtidige nyklassiskere. Hans arbeid har likevel gitt grunnlag for det empiriske arbeidet som kjennetegner den institusjonelle skolen.

Institusjonell økonomi fortsatte å være et levende og sterkt alternativ til nyklassisk teori utover 30- og 40-tallet, men mistet deretter fotfeste. Retningen gjenoppstod derimot i et nytt format hos Ronald Coase i hans artikkel The Problem of Social Cost fra 1960. Dette ga grunnlaget for det som kalles ny-institusjonell økonomi, en avart av nyklassisk teori der man inkorporerer noen av hovedprinsippene fra institusjonell økonomi, nemlig hvordan institusjoner som eiendomsrett kan skape transaksjonskostnader og påvirke effektive utfall i markedet. 

Institusjonell økonomi i dag 

Det at institusjonell økonomi har en verktøykasse som grunnleggende sett er veldig annerledes fra den nyklassiske, gjør også at problemstillingene og resonnementene ser veldig annerledes ut. To sentrale problemstillinger i litteraturen har vært spørsmålet om embeddedness og økologi.

Embeddedness kommer fra det engelske ordet embedded, som betyr innebygd. Begrepet referer til ideen om at markeder er innebygd i samfunnet, og er dermed bundet av prioriteringer, regler og verdier som kommer før markedet overhode kan eksistere. Dette er sterkt til skille fra nyklassisk teori, der markedet i seg selv er forskningsobjektet. Rettere sagt grunnelementet for all videre analyse. Dette gjør at institusjonell økonomi løfter blikket fra rene markedsmekanismer og ser på de større sosiale fenomenene som markedet springer ut fra.

Når man først har løftet hodet én gang for å se på samfunnet heller enn markedet, kan man likeså godt heve hodet enda en gang, for å se hva samfunnet er innebygd i. Og akkurat som markedet er bundet av det sosiale, er samfunnet begrenset av naturen. Dette gjør at det er kort vei fra institusjonell til økologisk økonomi. Det har man også sett flere eksempler på, som Arild Vatns Environmental Governance: Institutions, Policies and Actions, som undersøker samspillet mellom institusjoner, markeder og miljøpolitikk.

Institusjonell økonomi er en heterodoks fagretning. Denne teoretiske tradisjonen bygger på andre antakelser enn nyklassisk teori, og som konsekvens fokuserer den også på andre spørsmål.

Ved å undersøke institusjonene som til enhver tid eksisterer i samfunnet er institusjonell økonomi en grunnleggende empirisk skole. Teoriene må derfor stadig tilpasse seg det vi observerer, som vil variere fra samfunn til samfunn.

Det finnes derfor ingen one size fits all-teori for hverken menneskelig adferd eller spilleregler som all analyse kan bero på. Dette gjør også at vi kan analysere andre momenter enn hvorvidt et marked er effektivt eller ikke, og gjør at vi kan teoretisere på grunnlag av menneskemodeller som ligger hakket nærmere oss selv enn det homo economicus gjør.

Ressurser

Her har vi valgt ut noen enkle ressurser for deg som vil lære mer.

Arild Vatn: Institusjonell økonomi. Rethinking Economics, temasidene: https://rethinkeconomics.no/2018/11/30/institusjonell-okonomi/

Andreas Dimmelmeier og Frederik Heussner (2016). Institutionalist economics. Exploring Economics: https://www.exploring-economics.org/en/orientation/institutionalist-economics/
%d bloggers like this: