Økonomifaget rommer mange ulike teorier og perspektiver med til dels motstridende analyser og konklusjoner. Debattene om økonomisk politikk preges av slike motsetninger, men det er ikke alltid like lett å forstå bakgrunnen for disse uenighetene – spesielt ikke hvis man bare har kjennskap til én teoretisk tilnærming til økonomi. Derfor tar vi nå for oss én og én tradisjon, og forsøker å si noe om hva som karakteriserer den.
Siden et lynkurs skal være kortfattet er ikke dette en fullstendig redegjørelse, vi må velge ut noen elementer. Dette er femte del av kurset, her ser vi nærmere Keynes teorier og de teoriene han har inspirert.
Under følger en kort introduksjon, deretter har vi valgt ut noen korte videoer og en artikkel du kan lese for å lære litt mer. Helt til slutt har vi også listet opp noen bøker og foredrag for de som vil fordype seg videre.
Keynesiansk og Post-keynesiansk økonomi
Skrevet av Liv Anna Lindman
Keynesianisme
John Maynard Keynes (1883-1946) regnes ofte som økonomen som etablerte makroøkonomi som fag. Keynes sine analyser tok utgangspunkt i økonomien som helhet, altså på makronivå. Keynes mente at man ikke kunne redusere analyse av økonomiske systemer til summen av sine deler, på samme måte som man ikke kan se skogen for bare trær.
I forrige kurs, før sommerferien, betraktet vi den østerrikske skole som er opptatt av individene som utgjør økonomien. Den østerrikske skolen tar altså mikroøkonomisk utgangspunkt. En svoren keynesiansk økonom vil derimot ta utgangspunkt i systemer, grupper og institusjoner for å undersøke økonomiske fenomener.
Keynes analyser og tenkning hadde stor påvirkning på den økonomiske politikken som la føringer for gjenoppbygging og vekst i Europa og USA i etterkrigstiden. Sammen med samtidige økonomer og meningsfeller gikk Keynes i bresjen for at den økonomiske politikken skulle skifte fra markedsliberale teorier, med innstrammingspolitikk og en tilbaketrukket stat, til en økonomisk politikk med en svært aktiv stat.
Ofte refererer man til gjennombruddet for Keynes sine teorier på midten av 30-tallet som den keynesianske revolusjonen. Det var da Keynes skrev sine mest innflytelsesrike verker, blant annet The General Theory of Employment, Interest and Money (1936). Det var imidlertid ikke før etter den forrige verdenskrigen at Keynes tanker virkelig ble rådende i den økonomiske politikken. Årene mellom andre verdenskrig og 1970 anses som keynesianismens storhetstid. Denne perioden var preget av sterk økonomisk vekst, fremgang og optimisme.
Oljekrisen i 1973 markerte slutten på denne økonomiske stabiliteten, og det keynesianske tankesettet ble utfordret. Utover 70-tallet ble den økonomiske politikken gradvis mer preget av både nye og gamle markedsliberale teorier, blant annet ved Milton Friedmans monetarisme. Disse teoriene skriver seg tilbake til blant andre Friedrich Hayek, som vi leste om i forrige kapittel om den østerrikske skolen. Hayek og Keynes var samtidge og hadde jevnlig faglige disputter.
Ny-keynesiansime og post-keynesianisme
Keynes’ tanker og ideer har hatt stor påvirkning på dagens økonomifag gjennom en nyklassisk fortolkning hans ideer, som blant annet John Hicks (1937) bidro til å integrere i det matematiske rammeverket som benyttes i nyklassisk analyse. Nyklassiske modeller med fundament i Keynes teorier benevnes ofte ny-keynesianske. Kjente økonomer som Joseph Stiglitz og Paul Krugman vektlegger keynesianske løsninger som ekspansiv finanspolitikk når økonomien stagnerer. Andre mener at denne måten å bruke Keynes sine teorier i et nyklassisk rammeverk går for langt vekk fra Keynes opprinnelige arbeid. Keynes hadde lite til overs for nyklassisk marginalisme med sine matematiske formuleringer. Han gikk i bresjen for en systemisk, kvalitativ og tverrfaglig tilnærming til økonomi.
Post-keynesianisme ligger derimot nærmere Keynes metodiske tilnærming. Mange av teoriene vi forklarer videre ligger innenfor den post-keynesianske skolen. Man kan likevel også finne spor av disse teoriene i ny-keynesiansk teori.
Betydningen av «effektiv etterspørsel»
En av teoriene som skiller keynesiansk økonomi fra andre økonomiske skoleretninger er bundet til konseptet effektiv etterspørsel, som sees på som avgjørende faktor for utviklingen i økonomien. Tanken er at økonomien begrenses av etterspørsel etter varer og tjenester. Det er først og fremst nivået på samlet pengebruk som bestemmer drivkraften i økonomien, altså summen av konsum, investeringer, offentlige utgifter og netto eksport.
Endringer i pengebruken sees på som essensiell driver av de økonomiske svingningene, særlig investeringsnivået. Hvor mye en bedrift investerer er avhengig av hvor mye de forventer å selge, altså hvor stor etterspørselen forventes å være.
Dette synet skiller seg fra nyklassisk tenkning, hvor man antar at nyttemaksimerende forbrukere og profittmaksimerende produsenter sørger for at økonomiens ressurser utnyttes effektivt. Men det er ofte – nesten alltid – ledige ressurser i økonomien, og det er dette som er utgangspunktet for keynesiansk teori. Det er kun under spesielle omstendigheter at økonomien faktisk kjører på full kapasitet, som for eksempel under store kriger.
Arbeidsledighet og annen overskuddskapasitet anses av keynesianere som et vanlig trekk ved den moderne kapitalismen. Man kan altså øke produksjon og den økonomiske veksten hvis «noen» – staten, bedriftene eller konsumentene – kan og vil bruke mer penger i nedgangstider. Det vil si, økonomien kommer fortere ut av uføret ved å øke statlig pengebruk eller igangsette tiltak som øker effektiv etterspørsel.
Investeringer og «animal spirits»
I likhet med nyklassisk teori bygger keynesiansk teori på antakelsen om at varemarkedet vil være i likevekt hvis investeringene er lik sparingen i økonomien. Men konklusjonene de to retningene drar er nokså ulike. Nyklassikerne antar at det er hvor mye aktørene – innbyggerne og bedriftene – sparer som bestemmer nivået på investeringene. Keynesianerne derimot mener at sammenhengen går motsatt vei: investeringene skaper ny inntekt, som dermed gir rom for mer sparing. Investeringer er i så måte ikke begrenset av sparing, derimot ligger begrensningen i tilgangen på kapital og kreditt.
Investeringer er den mest ustabile komponenten i økonomien og dette forklarte Keynes med menneskenes uforutsigbare natur. Heller enn rasjonalitet, mente Keynes at vi er drevet av «animal spirits»: instinkter, sosiale mekanismer og flokkatferd. Samfunnets investeringer gjøres i tråd med forventet avkastning på verdensmarkedene hvor usikkerheten regjerer.
Uventede hendelser kan raskt eskalere til panikk og skape store ukontrollerbare svingninger i markedene. I keynesiansk teori antar man dermed at økonomien kjennetegnes ved fundamental usikkerhet, som skiller seg fra alminnelig usikkerhet eller risiko som kan beregnes. For å beregne sannsynlighet må vi kjenne alle mulige utfall. Fundamental usikkerhet er når utfallene ikke er kjent.
Bankvesen og pengeskapelse
Den keynesianske skolen er opptatt av problemet med privat og offentlig gjeld. En undergren av keynesiansk tenkning med radikale tanker om offentlig gjeld og «pengeskapelse» er Moderne pengeteori (Moderne Monetary Theory, eller MMT).
Moderne pengeteori bygger på ideen om at det er stater som kontrollerer valutaene. Hvis nasjonale myndigheter har kontroll over pengemengden vil staten alltid kunne betjene egen gjeld ved å trykke opp penger for å nedbetale renter og avdrag. Derfor er ikke offentlig gjeld nødvendigvis et problem. I følge teoriene vil den offentlig skapte pengemengden kun begrenses av ressurstilgangen i økonomien. Hvis det er ledige ressurser kan man derfor trygt bruke mer penger. Men hvis det derimot ikke er flere ledige ressurser, altså full kapasitetsutnyttelse, vil økning i pengemengden føre til prisvekst og inflasjon.
Pengemengden i økonomien er ikke en «gitt» størrelse. Men vår forståelse av pengesystemet trenger en oppdatering. For pengeskapelsen forandret seg radikalt da USA ga opp Bretton Woods-avtalen i 1971. Siden den gang har vi hatt det som kalles «fiat»-penger, det vil si penger som ikke har noen verdi i seg selv, og som heller ikke er knyttet til noe som har verdi. Fiat kommer fra latin og betyr «la det bli», som henspeiler på at pengene har verdi bare fordi den er utstedt av en valutautsteder som vi har tillit til.
I dagens pengesystem blir penger først og fremst skapt av de private bankene, når de utsteder lån. I Norge dreier det seg om nesten 98% av pengene i økonomien. Dette er såkalte kontopenger. De private bankene kontrollerer altså pengemengden, gjennom publikums tilgang på kreditt, – ikke sentralbankene. De setter kun en styringsrente som danner et gulv for rentene til de private bankene. Staten lager imidlertid også penger, hver gang den vedtar å bruke penger over statsbudsjettet. Når du nedbetaler gjelden din eller betaler skatt, så forsvinner pengene.
For mange økonomistudenter har virkelighetens pengesystem vært en godt skjult hemmelighet. De siste årene har mange sentralbanker drevet folkeopplysning om hvordan penger skapes i det private banksystemet.
Bankenes og finansinstitusjonenes pengeskapelse har blitt et tveegget sverd. På den ene siden har vi skapt et svært fleksibelt system som i normale tider sørger for investeringer i lovende prosjekter. På den andre siden kan bankenes ønske om å tjene penger være forsterkende på konjunktursvingningene, og danne pris- og finansbobler.
I dag er dette fenomenet kanskje mest synlig på boligmarkedet. Høye boligpriser skaper en forventning og fremtidig fortjeneste, og dermed er bankene villige til å skape enda mer penger gjennom å gi boliglån, som igjen gir vekst i boligprisene.
I en tid preget av stor økonomisk ustabilitet, og de største økonomiske krisene siden Keynes egen samtid, er det ikke så rart at hans ideer har fått ny giv. Mange etterspør nå keynesianske tiltak for å få fart på økonomien igjen. Av de mest populære politiske kampanjene er nettopp forslaget om en «Grønn ny Deal» med klare paralleller til etterkrigstidens økonomiske politikk der staten aktivt investerte i infrastruktur, teknologi og innovasjon.
Ressurser
Her har vi valgt ut noen enkle ressurser for deg som vil lære mer.
Video: John Maynard Keynes – Political Theory : https://youtu.be/qtAeINU3FKM 11:17 min
Fear the Boom and Bust: Keynes vs. Hayek – Round two: https://youtu.be/GTQnarzmTOc
Anton Hellesøy: Post-keynesiansk økonomi, https://rethinkeconomics.no/2019/05/03/post-keynesiansk-okonomi/ Estimert lesetid 10 min
Joan Violet Robinson – en økonom for det 20. århundre: https://rethinkeconomics.no/2019/09/14/joan-violet-robinson-en-okonom-for-det-20-arhundre/
Hva skal våre penger være? Tale fra visesentralbanksjefen om pengeskapelse og banksystemet. https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Foredrag-og-taler/2017/2017-04-25-dnva/ 18 min
Hvis du ble inspirert til å lese deg mer opp på Keynes anbefaler vi også selvfølgelig å skaffe deg Keynes hovedverk, Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger, oversatt til norsk av Roman Eliassen her: https://solumbokvennen.no/boker/allmenn-teori-om-sysselsetting-rente-og-penger
Boka, på original språket engelsk, kan du også finne i sin helhet gjengitt på The History of Economic Thought sine hjemmesider: http://www.hetwebsite.net/het/texts/keynes/gt/gtcont.htm
Om post-keynesiansk økonomi: https://www.exploring-economics.org/en/orientation/post-keynesian-economics/
The Keynesian Revolution: http://www.hetwebsite.net/het/essays/keynes/keynescont.htm
Om ny-keynesianisme som politikk: https://www.magma.no/ny-keynesianisme-som-politikk
Podcast – Robert Skidelsky: Keynes on “The Road to Serfdom”: https://www.ineteconomics.org/perspectives/podcasts/robert-skidelsky
Video – Robert Skidelsky: Money Matters: https://youtu.be/fltm5ZKhueA