Økonomifaget rommer mange ulike teorier og perspektiver med til dels motstridende analyser og konklusjoner. Debattene om økonomisk politikk preges av slike motsetninger, men det er ikke alltid like lett å forstå bakgrunnen for disse uenighetene – spesielt ikke hvis man bare har kjennskap til én teoretisk tilnærming til økonomi. Derfor tar vi nå for oss én og én tradisjon, og forsøker å si noe om hva som karakteriserer den.
Siden et lynkurs skal være kortfattet er ikke dette en fullstendig redegjørelse, vi må velge ut noen elementer. I denne delen av kurset, som handler om østerriksk økonomisk teori har vi valgt å fokusere på metodestriden, som sto mellom den Carl Menger og den tyske historiske skolen, og kapitalkonjukturteorien formulert av Ludwig von Mises.
Under følger en kort introduksjon, deretter har vi valgt ut noen korte videoer og en artikkel du kan lese for å lære litt mer. Helt til slutt har vi også listet opp noen bøker og foredrag for de som vil fordype seg videre.
Den østerrikske skolen
Som vi så i forrige del av dette lynkurset regnes Carl Menger som en av de første marginalistene, som la grunnlaget for den nyklassiske skolen. Men Menger regnes også som den østerrikske skolens grunnlegger. Det marginalistiske gjennombruddet var knyttet til utviklingen av en ny verditeori. Mens Jevons og Walras, og det som senere skulle bli den nyklassiske skolen, var opptatt av at økonomiske analyser skulle beskrives matematisk, gikk Menger en annen vei. Det var blant annet metodologiske uenigheter som gjorde denne veien uforenelig med den nyklassiske.
Vi skal nå se litt på hva som kjennetegner den østerrikske skolen, deretter skal vi se kort på noen av bidragene til tre viktige østerrikske økonomer: Carl Menger, Ludwig von Mises og Friedrich Hayek.
Grunnleggende prinsipper
Selv om både østerriksk og nyklassisk teori er fundert i liberalismen, er det grunnleggende antakelser som skiller de to. Mange forbinder nok nyklassisk økonomi med det frie marked, men ikke alle nyklassiske økonomer er frimarkedsøkonomer, og ikke alle frimarkedsøkonomer er nyklassikere – noen er østerrikere. Og selv om vi finner argumenter for det frie marked i begge tradisjoner, er disse argumentene langt på vei motstridende.
Nyklassisk teori sier at markedet bør være fritt fordi mennesket handler rasjonelt, og derfor bør bestemme selv. Østerrikerne derimot mener at mennesket slett ikke er særlig rasjonelle. I den grad vi handler rasjonelt, er det på grunn av sosiale normer og regler som begrenser våre valg. Østerrikernes hang til frie markeder hviler i stedet på en grunnleggende antakelse om informasjon.
Ifølge østerrikerne er markedet den institusjonen som best nyttegjør informasjon. Ideen er at informasjon og kunnskap om et gitt økonomisk forhold finnes lokalt blant de aktørene som er involvert. Og for hvert ledd den reiser oppover i systemet tapes noe av kunnskapen. Med andre ord, informasjonen er desentralisert. Derfor bør også beslutningene desentraliseres gjennom markedet. Østerriksk teori legger altså til grunn at full informasjon er umulig, mens dette er en vanlig antakelse i nyklassisk teori.
Videre antar nyklassikerne at verden er forutsigbar eller i det minste at usikkerheten er kalkulerbar. Østerrikerne derimot mener at verden er preget av kompleksitet og uforutsigbarhet. De motsetter seg dermed den nyklassiske metoden, som benytter statisk analyse. Økonomiske prosesser er et resultat av et dynamisk samspill av ulike drivere, i følge østerrikerne. Noen krefter drar i retning av likevekt, mens andre drar i motsatt retning. Den østerrikske skolen er skeptisk til likevekt som et veiledende prinsipp for analyse, og foretrekker verbal argumentasjon fremfor matematisk modellering. Virkeligheten er mer kompleks enn modellene noensinne kan ta høyde for, sier de. Hvordan endte vi så opp her?
Metodestriden
Vi starter med Carl Menger, hvis arbeid inspirerte de senere generasjonene økonomer som skulle videreutvikle den østerrikske skolen. Menger ønsket å utvikle en økonomisk teori som var bygget på allmenngyldige prinsipper for menneskelig atferd. Hans prosjekt ble raskt avfeid av den dominerende teoretiske retningen i sin samtid, den tyske historiske skolen. Den historiske skolen i Tyskland opptatt sosial og historisk kontekst, og den historiske metoden. De var altså kritiske til Mengers forsøk på å utvikle en universell økonomisk teori og annonserte at denne typen økonomisk tenkning ikke egnet seg for undervisning på tyske universiteter. Dermed var den østerrikske skolen født.
Denne disputten har blitt kjent som metodestriden. Blant annet Eugen von Böhm-Bawerk, Friedrich von Wieser, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek lot seg inspirere av denne fagdebatten. Den østerrikske skole modnes i løpet av det 20. århundre, og vi skal utforske den gjennom de to sistnevnte.
Kapitalkonjukturteorien
Ludwig von Mises bygget videre på den subjektive verditeorien, med utgangspunkt i at alle menneskelige handlinger drives av lysten til å erstatte en mindre verdsatt situasjon med en som er høyere verdsatt. I en bok utgitt i 1912 lanserte Mises en teori om penger og kreditt. Her viser han at tilbud og etterspørsel etter penger kan forklares som resultat av individuelle verdivurderinger, og at endringer i disse størrelsene fører til endringer i pengemengde og kredittvolum. Mises viser også at disse endringene har betydning for økonomien – i strid med Irving Fisher som la til grunn at penger er “nøytrale”, på den måten at endringer i pengemarkedene ikke har betydning for de andre markedene i økonomien.
Mises innsikt om penger og kreditt leder ham til konjukturteorien, som fortsatt er en viktig del av østerriksk teori. Helt enkelt forklart sier denne at perioder med kunstig lave renter vil føre til høy kredittvekst, og at det bygger seg opp bobler i økonomien som til slutt vil sprekke og utløse resesjon – eller i verste fall depresjon. Påstanden er at kunstig lave renter eller pengetrykking kan skape økonomiske kriser gjennom et samspill av finansielle bobler og realøkonomiske ubalanser. Denne tanken har inspirert mange, blant annet Friedrich Hayek.
Desentralisert kunnskap
Friedrich Hayek er trolig den mest kjente økonomen innen den østerrikske tradisjonen. Han arbeidet blant annet med å videreutviklet konjukturteorien, og mottok i 1974 nobels minnepris i økonomi for sitt arbeid. Den store depresjonen i mellomkrigstiden var på mange måter bakteppet for Hayeks liv og virke, og han var særlig opptatt av å forklare årsakene til denne nedgangstiden.
Hayek brukte også mye tid på å kritisere og debattere med en av sine store samtidige, John Maynard Keynes, som også søkte å forklare den store depresjonen. Keynes var imidlertid mer opptatt av å finne veier ut av krisen, og hvilken rolle staten kunne spille. De to trakk svært ulike konklusjoner: mens Hayek mente at den beste medisinen ville være frimarkedspolitikk som la til rette for private investeringer, hevdet Keynes at staten kunne ta en ledende rolle i å stimulere økonomien. Og slik gikk det. Statene brukte store summer for å stimulere etterspørselen i økonomien, og på så måte har Keynes blitt stående som en ledestjerne for økonomisk krisehåndtering.
Gull og penger
Veien ut av depresjonen var altså brolagt med statlige prosjekter og pengebruk, men en annen viktig faktor var løsrivingen fra gull. Depresjonen tvang landene – i tur og orden – til å gi opp gullstandarden. Mens et lands pengemengde under gullstandarden var knyttet til dets beholdning av gull, det var altså ikke mulig for en stat å skape flere penger uten også å øke gullreservene. Sammen med statlig pengebruk regnes dette som to av de viktigste faktorene til å stable økonomien på beina igjen.
Det er derfor også interessant at flere østerrikere fortsatt er tilhengere av gullstandarden. Østerrikere mener at evnen til å skape penger bør være knyttet til beholdningen av en reell verdi som ligger utenfor det økonomiske systemets kontroll, slik som gull.
I nyere tid har østerriksk teori vært med å danne grunnlaget for bitcoin, den første og fortsatt største kryptovalutaen. I likhet med pengesystemet under gullstandarden er bitcoin karakterisert av en relativt konstant pengemengde, som er eksogent bestemt. Den reguleres ikke av en sentralbank eller annen sentral planlegger.
Selv om det hersker uenighet om hvorvidt bitcoin kan regnes som valuta, innehar den noen av egenskapene knyttet penger. Bitcoin kan til en viss grad brukes som betalingsmiddel, og brukes også som investeringsobjekt (i likhet med gull). Poenget her er at bitcoin et desentralisert system, som også kan brukes til desentralisering av økonomiske prosesser.
Igjen ser vi at tanker og ideer fra fortiden fort gjør seg relevant i samtiden, på uventede måter.
Ressurser
Her har vi valgt ut noen enkle ressurser for deg som vil lære mer.
Videre lesning:
Andreas Hardhaug Olsen (2015). Keynes + Hayek: Hva kan Friedrich August von Hayek og John Maynard Keynes lære oss om økonomiske kriser? Civita https://www.civita.no/publikasjon/keynes-hayek
Boettke, Peter J.: Living Economics, The Independent Institute, 2012.
Essential Hayek – Online course by Donald J. Boudreaux: https://www.essentialscholars.org/hayek
Eucken, Walter: Grundsätze der Wirtschaftspolitik, Mohr Siebeck 2004 (1952).
Eucken, Walter: Wirtscahftsmacht und Wirtschaftsordnung, Lit Verlag 2012 (1951)
Eugen Maria Schulak og Herbert Unterköfler (2011). The Austrian School of Economics. A history of its ideas, ambassadors, & institutions. Moses Institute: https://books.google.nl/books?id=hElf69BAElMC&lpg=PP1&hl=no&pg=PP1#v=onepage&q&f=false
Friedrich Hayek – Speech (1974). The Pretence of knowledge. https://www.nobelprize.org/prizes/economic-sciences/1974/hayek/lecture/
Friedrich Hayek (1945). The use of knowledge in society. American Economic Review. https://www.econlib.org/library/Essays/hykKnw.html?chapter_num=1#book-reader
Ha-Joon Chang – Economics a user’s guide. Kapittel 4.
Hayek (1944). The use of knowledge in society.
Hayek, Friedrich: Competition as a Discovery Procedure, THE QUARTERLY JOURNAL OF AUSTRIAN ECONOMICS VOL. 5, NO. 3 (FALL 2002): 9–23. Pdf-utgave: https://mises.org/files/qjae533pdf/download?token=Fmw-xbiu
Hayek, Friedrich: Individualism and Economic Order, RKP 1976 (1949). Pdf-utgave: https://mises.org/library/individualism-and-economic-order
Jesus Huerta de Soto (2008). The Austrian School. Market Order and Entrepreneurial Creativity. Edward Elgar: http://www.iea.org.uk/sites/default/files/publications/files/upldbook515pdf.pdf
Kirzner, Israel M.: The Driving Force of The Market, Routledge 2000.
Menger, Carl: Principles of Economics, New York University Press 1976 (1871). Pdf-utgave: https://cdn.mises.org/Principles%20of%20Economics_5.pdf?token=0P_WU7PN
Mises, Ludwig von (1912) Theory of Money and Credit. https://mises.org/library/theory-money-and-credit
Mises, Ludwig von: Human Action – A Treatise on Economics, Henry Regnary 1966 (1949). Også tilgjengelig som Pdf-fil: https://mises.org/library/human-action-0
Nordbakken, Lars Peder: Liberale tenkere for vår tid, Civita 2017. Enkeltkapitler om Mises, Hayek, Röpke og Eucken er tilgjengelige her: https://www.civita.no/politisk-bokhylle/mises-ludwig-von-forfatterskapet https://www.civita.no/politisk-bokhylle/hayek-friedrich-a-forfatterskapet https://www.civita.no/politisk-bokhylle/ropke-wilhelm-forfatterskapet https://www.civita.no/politisk-bokhylle/eucken-walter-forfatterskapet
Peter Boettke (2000). The Elgar Companion to Austrian Economics. https://books.google.nl/books/about/The_Elgar_Companion_to_Austrian_Economic.html?id=5Zjzb9cDsMIC&printsec=frontcover&source=kp_read_button&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
Peter Boettke og Peter Leeson (2003). The Austrian School of Economics, 1950-2000. in A Companion to the History of Economic Thought (eds W. J. Samuels, J. E. Biddle).
Radio BBC: Keynes versus Hayek debate (30 minutter). https://www.bbc.co.uk/programmes/b012wxyg
Röpke, Wilhelm: A Humane Economy, Oswald Wolff 1960 (1958). Pdf-utgave: https://mises.org/library/humane-economy
Röpke, Wilhelm: Economics of the Free Society, Henry Regnery 1971 (1961). Pdf-utgave: https://mises.org/library/economics-free-society-1