Økonomifaget rommer mange ulike teorier og perspektiver med til dels motstridende analyser og konklusjoner. Debattene om økonomisk politikk preges av slike motsetninger, men det er ikke alltid like lett å forstå bakgrunnen for disse uenighetene – spesielt ikke hvis man bare har kjennskap til én teoretisk tilnærming til økonomi. Derfor tar vi nå for oss én og én tradisjon, og forsøker å si noe om hva som karakteriserer den.
Siden et lynkurs skal være kortfattet er ikke dette en fullstendig redegjørelse, vi må velge ut noen elementer. I dette kapittelet av Lynkurs i økonomi ser vi nærmere på Karl Marx og arbeidsverditeorien.
Under følger en kort introduksjon, deretter har vi valgt ut noen korte videoer og en artikkel du kan lese for å lære litt mer. Helt til slutt har vi også listet opp noen bøker og foredrag for de som vil fordype seg videre.
Feministisk økonomisk teori
Skrevet av Synnøve Sagafos og Marie Storli
Feministisk økonomi er en relativt ny retning innen økonomifaget, som setter fokus på verdien av omsorgsarbeid. Det er vanlig å regne boken If women counted skrevet av Marilyn Waring (1988), som det første store verket innen feministisk økonomi. Her formulerer Waring en feministisk kritikk av den dominerende økonomiske tenkningen. Spørsmålet er, hva som teller for økonomisk velstand, og hva er det som telles – eller ikke telles.
Verdi og verdiskapning
I denne historien er det viktig å minne om hva Brutto nasjonalprodukt (BNP) egentlig er, og hvordan det brukes i den økonomiske tenkningen. BNP er summen av alle varer og tjenester som produserer i et land i løpet av et år. Det er altså de transaksjonene som finner sted i markedet og som telles. Men BNP brukes som et mål på et lands tilstand, velstand og utvikling, og kan sies å være det mest sentrale målet og styringsverktøyet i økonomisk teori og politikk. Ofte setter man likhet mellom BNP og samfunnets velstandsnivå.
Dette vil si at en skog ikke har verdi før den hugges ned. Skogen har ingen økonomisk verdi når den lever, på tross av den økologiske verdien den gir som habitat for arter, eller den verdien den har for oss mennesker som sted for rekreasjon. Heller ikke de timene som går med til ting som husarbeid eller omsorg telles i BNP.
Produktivt versus uproduktivt arbeid
Marilyn Waring presiserer at den tiden vi dedikerer til husarbeid, regnes som uproduktiv, eller fritid. Fordi det er markedstransaksjonen som gir både varer, og arbeid verdi. Tradisjonelt har kvinner stått for en stor del av omsorgsarbeidet, og brukt tiden sin på å oppdra barn, bære vann, vaske hus, og annet omsorgsarbeid. Dette er ubetalt arbeid, som altså ikke telles med i BNP – men som legger grunnlaget for all annen økonomisk aktivitet.
At kvinner passer på familiemedlemmer med omsorgsbehov, handler for naboen og passer barn har åpenbart en stor verdi, og er viktig for velferden i et samfunn. Ubetalt omsorgsarbeid avlaster for eksempel helsevesenet. Omsorgsarbeid i helsevesenet er synlig verdi, fordi noen får betalt lønn for arbeidet. En kritikk fra feministisk økonomi er at en stor del av veksten i etterkrigsårene skyldtes kvinners inntreden i arbeidsmarkedet, ikke produktivitetsøkning. Hvis en person går fra å passe fire barn hjemme, til å ha ansvar for samme antall barn i en barnehage, så har ikke den økonomiske velferden økt – men nå kan arbeidet telles med i BNP, og bidra til økonomisk vekst.
Økonomisk teori setter som en forutsetning at vi tar valg som er rasjonelle, er nyttemaksimerende aktører som handler ut ifra hva som er best for oss som individer. Men omsorg er ikke økonomisk rasjonelt. Kanskje har ikke den dominerende økonomiske tenkningen forstått omsorgsarbeidets viktige rolle i økonomien, fordi de aller fleste økonomer gjennom tidene har vært menn?
Katrine Marcal framsetter dette poenget i boken Hvem laget middagen til Adam Smith? Bokens navn peker til at Adam Smith ikke laget middagen sin selv, han bodde faktisk hjemme hos sin mor helt til hun døde. Smith sa blant annet at det ikke er av omtanke at bakeren, slakteren eller kolonialen sikrer at du har maten på bordet. Det er deres egeninteresse, og et ønske om å tjene penger som driver dem. Men, moren til Adam Smith laget vel ikke middagen hans for å glede seg selv? Snarere er det omsorg og omtanke som ligger til grunn for mange av valgene vi tar i hverdagen
Et sentralt poeng i feministisk økonomisk teori er at vi mennesker i stor grad handler ut fra andre verdier enn det som er i vår beste interesse på individnivå – vi er også sosiale vesener som handler ut i fra en sosial rasjonalitet, eller fellesskapets beste. Dette er et aspekt som fort blir glemt i dagens økonomiske tenkning.
Vil du lære mer om feministisk økonomi?
Nancy Folbre: What is work? What counts as work and what doesn’t? https://www.ineteconomics.org/perspectives/videos/what-is-work
Marilyn Waring på TedX: The unpaid work that GDP ignores – and why it really counts: https://www.ted.com/talks/marilyn_waring_the_unpaid_work_that_gdp_ignores_and_why_it_really_counts?utm_campaign=tedspread&utm_medium=referral&utm_source=tedcomshare
Katrine Marcal (2015). Hvem laget middagen til Adam Smith. Tilgjengelig fra Tronsmo: https://www.tronsmo.no/bok/9788282200837/HVEM_LAGET_MIDDAGEN_TIL_ADAM_SMITH
Margunn Bjørnholt (22.04.2020). Omsorg, arbeid og verdiskaping under korona-pandemien. Sosiologen. https://sosiologen.no/essay/essay/12207-2/