Hva er økonomi?
Økonomifaget er rikt med ulike perspektiver, idéer og modeller. Rethinking Economics Norge jobber for å fremme kunnskapen om det mangfoldet som allerede finnes i økonomifaget. For selv om mediene og den offentlige debatten oversvømmes av økonomiske spørsmål og påstander, så bruker vi lite tid på å diskutere de grunnleggende antakelsene som leder til ulike konklusjoner.
Ordet økonomi brukes gjerne om to ganske ulike ting. Det brukes om økonomien, som er et system av produksjon og forbruk. Men det brukes også om vår forståelse av dette systemet, den økonomiske tenkningen eller økonomifaget.
Mange vil nok tro at økonomi som fagfelt er studiet av økonomien, på samme måte som biologi er studien av levende vesener. Men sånn er det ikke. I dagens økonomiutdanning lærer studentene bare det som regnes som ortodoks økonomisk teori, som i all hovedsak er basert på nyklassisk teori. Du tenker sikkert at for å bli økonom må man lære om Norges viktigste næringer, men isteden går store deler av studietiden med til å lære abstrakte teoretiske modeller innen én spesifikk teoretisk retning. For mer om innholdet i samfunnsøkonomiutdanningen, se vår rapport Utdanner vi økonomer for det 21. århundret?
Heterodoks teori er alle de andre teoriene. I dette kurset har vi presentert både ortodoks og heterodoks økonomisk teori. Vi har valg å introdusere ni ulike teoretiske skoler, eller tradisjoner, basert på hvor relevante vi mener de er for den aktuelle økonomiske diskusjonen.
Tidligere var det et større mangfold av teorier i økonomiutdanningen og -tenkningen. Men i løpet av 1900-tallet skulle en av de økonomiske skolene bli dominerende. Det er snakk om den nyklassiske skolen, som utviklet en egen forståelse av hva økonomi skulle være. Gradvis gikk økonomi fra å være studiet av økonomien til å bli en spesifikk metode. I dag brukes denne metoden på så godt som alle samfunnsområder, ikke bare det økonomiske systemet.
Når Rethinking Economics krever pluralisme i økonomifaget betyr det at vi ønsker å inkludere flere teoretiske retninger enn den nyklassiske. Vi mener at de andre teoretiske tradisjonene har viktige lærdommer, som fint komplementerer dagens dominerende teorier og modeller.
De store utfordringene vårt samfunn står overfor i årene, og tiårene som kommer, krever at vi tenker nytt. Vi mener at den økonomisk debatt vil bli bedre om vi kan lene oss på et mangfold av teoretiske tilnærminger, som hver og en har sine styrker og svakheter.
Pluralisme i økonomifaget
Vi har sett at den klassiske skolen skiller mellom bruksverdi og bytteverdi, at man derfor skiller mellom verdiskapning og verdiutbytting. Mariana Mazzucato er en kjent samtidig økonom som utvikler dette poenget i en moderne kontekst og peker på hvordan for eksempel finansnæringen er basert på utbytting, snarere enn verdiskapning. Hun påpeker at vi i dagens økonomiske tenkning har glemt dette skillet. Det gjør at vi tror at pris og profitt er indikatorer på verdi på verdiskapning.
Blant annet feministisk teori bygger på det samme skillet, og sier at mye av det som virkelig har verdi og skaper menneskelig velferd er omsorgsarbeid som ikke handles i markedet og som derfor ikke har noen økonomisk verdi.
Vi har sett hvordan den østerrikske skolen utvikles i opposisjon til marxistisk teori. Den østerrikske skolen framhever viktigheten av desentralisert kunnskap og informasjon, og mener at sentralisert økonomisk styring ikke vil lykkes fordi informasjon tapes når den reiser oppover i hierarkiet. Det er full informasjon på grasrota, men når denne skal formaliseres og kommuniseres til en sentral beslutningstaker går noe av informasjonen tapt. Det er rett og slett ikke mulig for en sentral planlegger å vite alt.
Institusjonell økonomi vokser fram som en motreaksjon på nyklassisk teori, og spesielt de antakelser som der tas om menneskets rasjonalitet. I nyklassisk teori antar man at aktørene handler i sin egen interesse. I institusjonell teori sier man isteden at mennesket er integrert i sosiale nettverk som styres av normer, regler og vaner.
Når først løfter hodet for å se hvordan markedet henger sammen med samfunnet, kan man like gjerne heve hodet enda en gang, for å se at samfunnet er innebygd i naturen. I økologisk økonomi gjør man nettopp det, og tar utgangspunkt i naturlover om hvordan masse og energi oppfører seg. Alle økonomiske prosesser har en fysisk dimensjon, og beror på naturlige ressurser. Dermed mener man i økologisk økonomi at økonomisk analyse bør bygge på en forståelse av hvordan økonomi og økologi henger sammen.
Den økonomiske debatten kan bare ikke foregå på ett sett med premisser – altså, basert på ett sett med antakelser. Alle analyser bygger på forenklinger og antakelser som gjør at noe av nyansene i virkeligheten blir borte. Dette er forenklinger som er nødvendige for å organisere tankene rundt en komplisert virkelighet, men gjør altså at noen dimensjoner blir borte. Da er det viktig at man har mer enn ett sett med forenklinger, slik at man ikke konsistent ignorerer visse deler av virkeligheten. Vi vil alle tjene på en mer mangfoldig økonomisk debatt, der man også kan snakke om hvilke forenklinger som er gjort, og hva som er svakheten ved disse. En virkelig kritisk debatt krever pluralisme i tenkningen.
Vi håper du føler at du forstår litt mer av den økonomiske debatten etter å ha lest vårt Lynkurs i økonomi!