Skrevet av Marie Storli
Økonomifaget rommer mange ulike teorier og perspektiver med til dels motstridende analyser og konklusjoner. Debattene om økonomisk politikk preges av slike motsetninger, men det er ikke alltid like lett å forstå bakgrunnen for disse uenighetene – spesielt ikke hvis man bare har kjennskap til én teoretisk tilnærming til økonomi. Derfor tar vi nå for oss én og én tradisjon, og forsøker å si noe om hva som karakteriserer den.
Siden et lynkurs skal være kortfattet er ikke dette en fullstendig redegjørelse, vi må velge ut noen elementer. I dette kapittelet av Lynkurs i økonomi ser vi nærmere på Karl Marx og arbeidsverditeorien.
Under følger en kort introduksjon, deretter har vi valgt ut noen korte videoer og en artikkel du kan lese for å lære litt mer. Helt til slutt har vi også listet opp noen bøker og foredrag for de som vil fordype seg videre.
Marxistisk teori
De fleste har hørt om Karl Marx mange ganger, men ikke riktig mange vet hvordan marxistisk økonomi skiller seg fra dagens økonomiske tenkning. La oss starte med det vi vet: Han er en høyt anerkjent filosof, økonom og politisk tenker. Hans tenkning har hatt stor betydning innen filosofi og samfunnsvitenskap, blant annet fordi han var en av de første som prøvde å beskrive og forstå arbeiderklassen, og det økonomiske systemet som var i ferd med å utvikle seg i Marx’ levetid – som han kaller kapitalisme.
Marxistisk tenkning bygger altså på et klasseperspektiv. Det vil si at man ser verden som en sammensetning av klasser, med ulike utgangspunkt og insentiver som ofte er motstridende til hverandre. Marx er som sagt opptatt av arbeiderklassen, som ofte står i et maktforhold til kapitalistene.
Før den industrielle revolusjonen var økonomien dominert av jordbruk, og det fantes to klasser: bønder og jordeiere. Med teknologiske framskritt ble produksjonen industriell og vi fikk en ny klasse, arbeidsfolk som flyttet inn til byene for å finne jobb. Arbeiderklassen dyrker ikke sin egen jord, de lever av lønnsarbeid hvor de selger sitt arbeid til en kapitalist, for en viss lønn, mens produksjonen og overskuddet tilhører kapitalen.
Kapitalen står altså i en maktposisjon i forhold til arbeiderne, man tenker gjerne at arbeidere er avhengige av kapitalistene for å få jobb. Men, sier Marx, det er egentlig kapitalisten som er avhengig av arbeidskraft for å få utnyttet kapitalen sin – for å tjene penger. Avhengigheten går altså i motsatt retning. Arbeid er kilden til all verdiskapning og verdi. Hvorfor? Fordi arbeidskraft er den eneste økonomiske innsatsfaktoren som produserer mer verdi enn den koster selv.
Hvem var Karl Marx?
Marx ble født i Tyskland i 1818 han begynte først å studere juss, men bestemte seg for å flytte til Berlin for å studere filosofi. Her skrev han sin doktoravhandling om naturfilosofi. Han jobbet senere som journalist og redaktør. Hans virke var blant annet i den opposisjonelle avisen Rheinische Zeitung, som ble forbudt og stengt ned i 1843. Da dro Marx til Paris i eksil, men ble senere utvist fra Frankrike. I 1849 slo Marx seg ned i London hvor han ble boende til sin død, i 1883.
Karl Marx er best kjent for sine utgivelser, han var en driftig skribent. Mange forbinder han nok først og fremst for det kommunistiske manifest, som er en viktig del av grunnlaget for i ideologien kommunisme. Men det som må kunne sies å være hans hovedverk er Kapitalen (Das Kapital) som utkom i tre bind, i samarbeid med Friedrich Engels. Første bind av Kapitalen ble publisert i 1867, deretter ble de to neste utgitt i årene etter Marx’ død. I Kapitalen formulerer Marx sin teori, som tar en grunnleggende kritisk innfallsvinkel, med mål om å avdekke generelle lover for hvordan det moderne samfunnet fungerer.
En av de viktigste forskjellene mellom marxistisk og klassisk økonomi er fokuset på produksjonsmetoder. Klassisk økonomisk opptar seg ikke med endringer produksjonens metode eller teknologi, denne teoretiske retningen forstår økonomisk utvikling som kvantitative endringer i lønn, kapital, profitt, og renter. Klassisk og nyklassisk økonomi opptar seg altså ikke med de sosiale relasjonene som ligger bak produksjonen, eller hvordan disse endres ved teknologiske framskritt. Økonomiens utvikling er altså kvantitativ i klassisk økonomi. Marxistisk analyse er opptatt av de kvalitative endringene i sosiale relasjoner og organisering som følger fra teknologisk endring.
Arbeidsverditeorien
Marx var inspirert av den klassiske økonomen Adam Smith. Det er nok mange som tenker at avstanden mellom Adam Smith – som ofte blir tatt til inntekt for en svært liberal økonomisk teori – og Karl Marx er veldig stor, men som samtidige tenkere var også enige om mye, blant annet forståelsen av verdi. Som i klassisk økonomi bygger marxistisk økonomisk teori på en forståelse av verdi som skiller mellom bruksverdi og bytteverdi.
Bytteverdi er det vi kjenner som pris, den bestemmes i markedet og er observerbar – vi vet nøyaktig hva den er. Bruksverdi er den nytten – eller velferden – som et individ får av et visst gode. I nyklassisk teori setter man et slags likhetstegn mellom pris og verdi. Den økonomiske tenkningen i dag antar altså ofte at bytte- og bruksverdien er den samme. I stor grad gjør man dette lille knepet slik at det skal være mulig å verdsette goder med tall. Denne forenklingen, at prisen forteller oss hva noe er verdt, er i mange tilfeller praktisk fordi det tillater økonomer å regne på ting. Men det er åpenbart også viktig å minne seg om at disse størrelsene ikke i utgangspunktet er det.
Hvis vi tenker at bytteverdi og bruksverdi ofte ikke er det samme, så følger det som en logisk konklusjon at markedet ikke nødvendigvis vil produsere de varene som det er mest behov for. Kapitalismen produserer ting for å selge dem i markedet og tjene penger, og styres derfor av bytteverdi, mens det er varens bruksverdi som gir den nytte. Kapitalismen er et produksjonssystem som drives av et jag etter profitt. Markedet er ikke innrettet for å produsere det folk trenger mest; men hva man kan tjene mest penger på. Hvis økonomien virkelig produserte det som var mest nødvendig ville vi nok hatt flere medisiner og vaksiner mot tropiske sykdommer, og færre håndvesker fra Louis Vuitton.
I Marx’ teoretiske univers er arbeidsinnsatsen basis for all verdiskapning. Dermed er menneskelig arbeid også grunnlaget for fastsettelse av verdi. Verdiskapning skjer i produksjonen, produksjon er avhengig av arbeidskraft, derfor er det arbeidsinnsatsen som gir produktet en verdi.
Arbeidsverditeorien er imidlertid kritisert for å være upresis, og har ikke noen særlig innflytelse på dagens økonomiske tenkning. Det er andre kjennetegn ved Marx tenkning som gir et bedre grunnlag for å forstå trekk ved vår samtid.
Marxistisk økonomi i dag
For eksempel er det flere økonomer som har brukt marxistisk teori for å forstå finanskrisa. En konklusjon som følger fra Marx tenkning er nemlig at profittraten vil falle over tid. Fordi selv om kapitalistene er avhengig av arbeidskraft for å få profitt, så vil de prøve å substituere kapital for arbeidskraft gjennom teknologiske framskritt. Dette er jo også relevant i dag, med automatisering og robotisering. Disse trendene presser arbeidsledigheten opp, og høyere arbeidsledighet betyr lavere lønnsvekst og forhandlingsmakt for arbeidere.
Men, siden kapital ikke skaper overskudd, så faller profittraten når andelen kapital til arbeidskraft øker. Det vil si at profitt per kostnadsenhet faller når arbeidskraften byttes ut med teknologi. Dette blir noen ganger kalt kapitalismens selvmotsigelse. Lavere profitt og økende arbeidsledighet kan føre til økonomisk krise og nedgangstider.
Når profittraten faller, så faller investeringene, og dermed også den økonomiske veksten. Dette driver gjeldsveksten i økonomien, samtidig som økonomiske nedgang fører med seg desperat statlig gjeldsopptaging, som bidrar til ytterligere akkumulering av gjeld. En slik gjeldsspiral kaster økonomien inn i resesjon, slik vi så etter finanskrisen. Andrew Kilman er økonom og forfatter av boken The failure of Capitalist Production som utkom i 2011, hvor han forklarer finanskrisen i et marxistisk perspektiv, og konkluderer at økonomien ikke vil komme ut av den «nye normalen» preget av stagnasjon og regelmessige kriser, ved mindre eksisterende formuer utslettes eller utjevnes. Vi har ikke sett en slik omveltning siden 30-tallet og depresjonen som gjorde et virkelig dramatisk innhogg i datidas akkumulerte formuer og kapital.
Les videre:
Cahal Moran – Top Marx for Pluralism: https://www.rethinkeconomics.org/journal/top-marx-for-pluralism/
Store Norske Leksikon: Arbeidsverditeori. https://snl.no/arbeidsverditeori
Developing Economics – Marx and his methods: https://developingeconomics.org/2020/05/07/can-the-history-of-economics-inspire-a-pluralistic-approach-to-economics/
Andrew Kliman (2011). The failure of Capitalist Production. Underlying causes of the Great Recession. https://libcom.org/files/The%20failure%20of%20capitalist%20production.pdf
Desmond McNeill (2021). Fetishism and the Theory of Value – Reassessing Marx in the 21st Century. https://www.palgrave.com/gp/book/9783030561222