Den klassiske skolen

I dette lynkurset vil vi se at økonomifaget er preget av mange ulike teorier og perspektiver med til dels motstridende analyser og konklusjoner. Debattene om økonomisk politikk preges fortsatt av slike motsetninger, men det er ikke alltid like lett å forstå bakgrunnen for disse. Derfor tar vi nå for oss én og én tradisjon, og forsøker å si noe om hva som karakteriserer den. Siden et lynkurs skal være kortfattet er ikke dette en fullstendig redegjørelse, vi må velge ut noen elementer. I denne delen av kurset, som handler om klassisk økonomi har vi valgt å fokusere på Adam Smiths teorier om arbeidsdeling og arbeidsverditeorien.

Under følger en kort introduksjon, deretter har vi valgt ut noen korte videoer og en artikkel du kan lese for å lære litt mer. Så har vi laget en quiz hvor du kan teste kunnskapene dine. Helt til slutt har vi også listet opp noen bøker og foredrag for de som vil fordype seg videre.

Meld deg på for å få kursinnholdet og webinarinvitasjoner rett i innboksen hver uke.

Introduksjon:

Estimert lesetid: 5 min

Den klassiske skolen

De klassiske økonomene

Det som senere har blitt kjent som klassisk økonomisk teori oppstod på 1700-tallet, og Adam Smith regnes gjerne som fagets grunnlegger. Smith hadde opparbeidet seg en viss status som filosof, og økonomifaget springer på så måte ut av moralfilosofien. Faget modnes gjennom bidrag fra andre klassiske økonomer – som Thomas Malthus, David Ricardo, Jean-Baptiste Say og Karl Marx – og blir etterhvert kjent som ‘politisk økonomi’ – som i dag er en selvstendig retning innen økonomifaget.

Målet for de klassiske økonomene var å forstå endringer i økonomiske prosesser og hvordan disse påvirker samfunnet. De var opptatt av hvordan økonomiske og sosiale relasjoner formes, og ikke minst hva som gjør at noen land er mer velstående enn andre. Historie, kultur og institusjoner ble ansett som sentrale faktorer, og vi skal derfor starte med å forstå konteksten de klassiske økonomene opererte i.

Den industrielle revolusjonen

Fra slutten av middelalderen hadde Merkantilismen vært den dominerende økonomiske politikken. Kort oppsummert kan man si at landene under merkantilismen prøvde å oppnå størst mulig handelsoverskudd, ved å eksportere så mye som mulig samtidig som de hindret import. For eksempel hadde Storbritannia høye tollbarrierer for korn. Under merkantilismen var nemlig et lands rikdom og makt definert av dets beholdning av edle metaller som gull, sølv og kobber. Dette henger sammen med at pengene var laget av, eller bundet til, disse metallene. Måten å øke sin beholdning av edle metaller var gjennom handelsoverskudd. Derfor regulerte statene handel nøye.

De klassiske økonomene sto i opposisjon til det rådende paradigmet i sin tid, og argumenterte for større grad av økonomisk frihet og mer frihandel. Det betyr ikke nødvendigvis at de mente at all statlig regulering burde unngås.

Det hører også historien til at den industrielle revolusjonen finner sted i Storbritannia på midten av 1700-tallet, og framveksten av den klassiske skolen er naturligvis sterkt knyttet til de endringene som følger. Framveksten av industrisamfunnet endret samfunnets oppbygning og folks klassetilhørighet. Merkantilismen ble gradvis avløst av liberalismen, og det hele sammenfaller med framveksten av klassisk økonomi, som – ikke overraskende – er opptatt av produksjon og fordeling av goder.

Nasjonens velstand

I 1776 ga Smith ut boken ‘The Wealth of Nations’ hvor han lanserer noen begreper som skulle bli byggesteinene i klassisk økonomisk teori. Blant annet skisserer han hvordan arbeidsdeling – eller spesialisering – bidrar til å øke produktiviteten. For eksempel ved at man deler opp produksjonen i mange små ledd, hvor hver arbeider spesialiserer seg på én liten del av prosessen. Videre tenkte Smith på hvordan noen ledd etterhvert kunne erstattes av maskiner. På så måte laget han en økonomisk teori som forklarte den industrielle revolusjonen som pågikk.

Det Smith skulle bli husket for var imidlertid hans analogi om den usynlige hånd – selv om han ikke bruker dette begrepet mer enn én gang i ‘The Wealth of Nations’. Ideen er at økonomien på finurlig vis – gjennom prismekanismen – omdanner kaos, konkurranse og menneskers egoisme, til samhandling og orden. Godene i økonomien fordeles og folk får tilfredsstilt sine behov, samtidig som den totale velstanden øker. Egoistisk konkurranse omdannes altså til fellesskapets velstand som om en usynlig hånd styrte det hele.

Ricardo videreutviklet denne ideen og overførte det til et lands økonomi. Forskjellige land har ulike fortrinn basert på klima, naturressurser, teknologi, og så videre, som avgjør hva slags produksjon som er mest produktiv i et gitt land. Dette kalte Ricardo for ‘komparativt fortrinn’, og denne teorien er den eneste av Ricardos teorier som har funnet veien til dagens pensumbøker. Ricardo viste at dersom landet spesialiserer seg og eksporterer den varen de har et fortrinn i, og importerer varer som andre land er relativt flinkere til å produsere kan man få mer av alt. Slik vil alle land tjene på handel. Det vil si, den totale mengden varer og tjenester øker. Men det betyr ikke automatisk til at alle blir rikere.

Ricardo viste også at en sosial klasse kun kan karre til seg en større del av kaka ved at en annen klasse får mindre. Klassisk økonomi bygger på en forståelse av samfunnet som sammensatt av sosiale klasser. På denne måten ligger den klassiske skolen nærmere den marxistiske enn den nyklassiske skolen – i motsetning til hva navnet til den sistnevnte kanskje tilsier.

Arbeidsverditeorien

De klassiske økonomene mente at det var arbeidsinnsatsen som ga varer sin verdi. Dette er kjent som arbeidsverditeorien. Kort oppsummert sier den at bytteforholdet mellom varer – altså prisen – avhenger av arbeidsinnsatsen i produksjonen. Dette var både en empirisk observasjon – at varer som krever flere arbeidstimer i produksjonen ofte er dyrere enn de som krever mindre – og noe som syntes logisk. All verdiskapning stammer fra arbeid sa de.

Marx tok denne ideen videre og utviklet de logiske implikasjonene av dette. Dersom arbeid skaper verdiene i økonomien, tilhører verdiskapningen i virkeligheten arbeiderklassen, mente Marx. Denne tolkningen har imidlertid ikke hatt særlig innflytelse på dagens økonomifag. Dette henger nok sammen med at den nyklassiske skolen, som vi kommer tilbake til i neste del av dette kurset, gikk bort fra skillet mellom verdi og pris. Mens de klassiske økonomene så verdi som noe objektivt, setter nyklassiske økonomer likhet mellom pris og verdi. Prisen til en vare avgjøres i markedet, og gir uttrykk for markedets subjektive verdsetting av varen.

Verdiskapning

Denne distinksjonen har nylig blitt popularisert av økonom Mariana Mazzucato, som påpeker at dette likhetstegnet har gjort at vi ikke klarer å skille mellom produktiv og uproduktiv aktivitet, slik de klassiske økonomene gjorde. Argumentet er at hvis verdi er lik pris, så er all aktivitet som klarer å karre til seg en positiv pris verdiskapende. Vi tenker for eksempel at folk som jobber i bank og finans, forsikring og eiendomsmegling, er særdeles produktive fordi de tjener de store summene.

De klassiske økonomene hadde imidlertid et klart skille mellom hva som var produktivt og ikke, hvilke aktiviteter som skaper verdi, og hvilke som kun karrer til seg verdiene som skapes av noen andre. For eksempel hadde du i jordbrukssamfunnet før den industrielle revolusjonen en overklasse av jordeiere. Disse tjente penger på å inndra ‘landrente’ fra bøndene, som arbeidet på åkrene og skapte verdier. Bøndene drev altså verdiskapning, mens jordeierne karret til seg store deler av disse verdiene.

Mazzucato mener vi har mistet denne skillelinjen fordi vi har sluttet å stille oss de grunnleggende spørsmålene om hva verdi er, hvem som virkelig skaper verdiene i økonomien og hvem som bare ‘karrer til seg’ uten å bidra. I løpet av de siste tiårene har vi sett en økende ulikhet i store deler av verden, og dette handler til en viss grad om at noen deler av befolkningen har blitt flinke til å karre til seg en større del av kaka. Store deler av finanssektoren handler bare om å flytte rundt på ting, og er derfor ikke verdiskapende.

Ressurser:

Dette er en liste linker til filmer og artikler om pluralisme i økonomifaget. Vi har listet dem opp her slik at du kan begynne fra toppen og jobbe deg nedover, med det enkleste først. Men du kan selvfølgelig bruke den akkurat slik du selv vil.

Det hele bør ta rundt en time.

Samfunnsøkonomisk historie

Estimert lesetid: 11 min

Gerhard Stoltz og Martin Eckhoff Andresen (2015). Samfunnsøkonomisk historie. Store Norske  Leksikon

What is economic value, and who creates it?

Video 15 min, engelsk

Mariana Mazzucato – TED X

Verdien av alt

Estimert lesetid: 5 min

Bokanmeldelse av «The Value of Everything» av Mariana Mazzucato.

Skrevet av Ebba Boye, styremedlem og grunnlegger av RE Norge

Teaching Economics the Adam Smith Way

Video 10 min, engelsk

Sheila Dow (2018)

Enlightenment Then, Enlightenment Now

Estimert lesetid: 6 min, engelsk

Goncalo Fonseca (20.10.2017). Institute for New Economic Thinking.


Hvis du vil teste dine kunnskaper kan du ta quizen vi har laget for deg

Viderekomne ressurser:

Bok: Mariana Mazzucato (2018). The Value of Everything.  Kapittel 1 og 2 er en gjennomgang av verditeorien til de klassiske økonomene

Bok: Robert L. Heilbroner. The Worldly Philosophers. The lives, times and ideas of the great economic thinkers (1953). Sterkt anbefalt og lettlest introduksjon til økonomisk idéhistorie. 

Bok: Agnar Sandmo. Samfunnsøkonomi – En idéhistorie (2006). Økonomisk idéhistorie på norsk

Bok: Anwar Shaik (2016). Capitalism: Competition, Conflict, Crises. Oxford University Press.

INET online course  Capitalism: Competition, Conflict and Crises30 Lectures with Anwar Shaik.

%d bloggers like this: