Økologisk økonomi

Økonomifaget rommer mange ulike teorier og perspektiver med til dels motstridende analyser og konklusjoner. Debattene om økonomisk politikk preges av slike motsetninger, men det er ikke alltid like lett å forstå bakgrunnen for disse uenighetene – spesielt ikke hvis man bare har kjennskap til én teoretisk tilnærming til økonomi. Derfor tar vi nå for oss én og én tradisjon, og forsøker å si noe om hva som karakteriserer den.

Siden et lynkurs skal være kortfattet er ikke dette en fullstendig redegjørelse, vi må velge ut noen elementer. I dette kapittelet introduserer vi økologisk økonomi, en teoretisk retning som studerer samspillet mellom økologi og økonomi.

Under følger en kort introduksjon, deretter har vi valgt ut noen korte videoer og en artikkel du kan lese for å lære litt mer. Helt til slutt har vi også listet opp noen bøker og foredrag for de som vil fordype seg videre.

Økologisk økonomi

Skrevet av Olav Bjerke Soldal

I denne delen av vårt «Lynkurs i økonomi» gir vi en kort introduksjon til økologisk økonomi, en fagretning som er opptatt av å forstå økonomiens forhold til naturmiljøet. Denne, relativt nye fagretningen, opptar seg først og fremst med samspillet mellom økologiske og samfunnsmessige prosesser.

Økologisk økonomi er en helhetlig økonomisk teori som tar utgangspunkt i at det økonomiske systemet er et undersystem av biosfæren. Hovedbudskapet til økologiske økonomer er altså at økonomien opererer innenfor økologiens grenser og må forstås på bakgrunn av den anerkjennelsen. Kjernen i fagfeltet kan sies å være at økonomisk aktivitet er bundet av absolutte ressursbegrensninger.

Hvordan oppstod fagretningen?

Formelt sett er økologisk økonomi en relativt ung gren innen økonomifaget. Foreningen for økologiske økonomer, International Society for Ecological Economics (ISEE), ble etablert i 1989, noe som typisk markerer starten på fagfeltet i internasjonal sammenheng. Tidsskriftet Ecological Economics ble opprettet samme år, med økologen Robert Costanza som første redaktør.   

Fagfeltet bygger likevel på et rikt fundament av økonomiske ideer og teorier fra de siste 400 årene. Blant de mest innflytelsesrike skikkelsene fra første halvdel av 1900-tallet finner vi Karl WIlliam Kapp, Nicholas Georgescu-Roegen, Thorstein Veblen og Karl Polanyi. Økologisk økonomi inneholder elementer fra mange økonomiske retninger, for eksempel institusjonell økonomi, feministisk økonomi, marxistisk økonomi, evolusjonær økonomi og lykkeforskning. 

Økologiske økonomer har ofte valgt å fremheve pluralistiske verdisyn og nødvendigheten av debatt og dialog (jf. Habermas), i motsetning til de mer makt-orienterte forskningstemaene innen sosialgeografien (se for eksempel politisk økologi). I senere år har imidlertid forskning på maktforhold, rettferdighet, sosiale bevegelser, for eksempel ved kartlegging av miljøkonflikter og rollen for likestilling, blitt viktige bidrag til forskningsfronten. Her skiller derimot amerikanske økologiske økonomer seg fra europeiske, i å være mer opptatt av makroøkonomiske modeller.

Hva er kjernen i faget?

Som teoretisk skole bygger økologisk økonomi på ideen om at menneskelige samfunn, og derav deres økonomier, er en del av klodens biofysiske system. De biofysiske systemenes struktur bestemmer forutsetningene for menneskelig aktivitet og produktivitet – og setter rammene for økonomien. Disse grensene bestemmes av de biologiske prosessene, og naturens kapasitet til å produsere goder og tjenester, som for eksempel å «absorbere» utslipp fra økonomiske aktivitet, enten i form av fysisk avfall eller «usynlige» gasser.

Figur 1: Verden sett gjennom en økologisk økonom øyne.
Kilde: Doughnut Economics Action Lab; https://doughnuteconomics.org/tools-and-stories/28  

På samme måte som andre biologiske systemer har også økonomien en gjennomstrømning av materialer og energi. Økologiske økonomer anvender metaforen om metabolisme både for å beskrive økonomien og for å forstå jordens biofysiske kapasitet. 

Alle økonomiske prosesser avhenger av energi og råstoffer. På den andre siden fører utnyttelse av disse materialene alltid med seg sidestrømmer og avfallsstoffer. Noen av disse er i form av utslipp – av partikler, kjemiske stoffer eller drivhusgasser. Andre er i form av fysiske masser, som avfallet som samles på et deponi. 

Økologisk økonomi studerer sammenhengen mellom den økonomiske metabolismen og de biologiske prosessene i atmosfæren, i hav, i elver og i jordsmonnet. Faget ønsker å forstå hvordan de økologiske prosessene danner grunnlaget for menneskelig aktivitet – og hvordan menneskelig aktivitet påvirker økologiske prosesser.

Utgangspunktet for økologisk økonomi skiller seg markant fra de ny-klassiske teoretiske modellene, der basiselementene i økonomien er bedrifter (produsenter) og husholdninger (forbrukere), og drivkreftene er profitt- og nyttemaksimering. Økologisk økonomi søker å innføre land (naturen) tilbake i likningen som en innsatsfaktor, inspirert av de franske fysiokratene. Videre har økologisk økonomi tatt et oppgjør med mainstream økonomi sitt forhold til verdier som relative størrelser, og heller søkt å innføre rammeverk som tar inn over seg absolutte verdier, grenser og vippepunkter, slik de opererer i naturen.

Forskning innenfor økologisk økonomi er ofte flerfaglig, med en pluralistisk tilnærming til vitenskapelig metode. Fagfeltet har derfor lånt mye fra andre fag, og har særlig lent seg på innsikter fra fysikkens termodynamikk (først introdusert for økonomifaget av Georgescu-Roegen) og biologiens systemteori og evolusjonslære. 

Dette tverrfaglige perspektivet har gjort at økologiske økonomer gjerne er kritiske til økonomisk vekst, slik den har blitt presentert gjennom Solow-modellen i ny-klassisk økonomisk teori.

Hvor går grensen?

Rapporten ‘Limits to Growth’ (‘Hvor går grensen’ på norsk) som ble publisert i 1972 var et slags vendepunkt i fagretningen. Rapporten ble utarbeidet av en tverrfaglig gruppe fysikere, matematikere og økonomer ved MIT og ble utgitt av den innflytelsesrike tankesmien Club of Rome. Forskernes beregninger konkluderte med at menneskeheten var i ferd med å utarme jordens ressurser, og at verden var på vei mot mulig økologisk kollaps innen år 2100. 

Rapporten var omdiskutert og ble marginalisert av de fleste samfunnstopper som ‘skremselspropaganda’, men en gruppe økonomer bygget videre på arbeidet og utviklet flere og mer sofistikerte metoder for å beregne planetens tålegrenser, slik som WWFs Living Planet Index og Ecological Footprint kalkulatoren. 

Beregninger på et globalt nivå viser at det er en tett sammenheng mellom størrelsen på strømmene inn (innsatsfaktorene), og mengden strømmer ut (produksjon av utslipp og avfall). Sammen kalles dette gjerne økonomiens totale gjennomstrømning. Videre er det dokumentert en tett sammenheng mellom økonomisk vekst og vekst i materialforbruk og avfall. Dette er illustrert i figuren under.Et sentralt spørsmål i vekstdebatten, som har vokst frem de siste tiårene, er om det er mulig å frakoble vekst i BNP fra økt materialforbruk. Økologiske økonomer vil ofte peke på at så langt har økt produksjon alltid betydd høyere materialfotavtrykk, og det dermed historisk er lite belegg for grønn vekst-argumentet om at absolutt frakobling er mulig.

Figur 2: Europas utvikling innen hovedindekser som BNP, befolkningstall, nasjonalt materialforbruk (DMC) og materialfotavtrykk (MF).
Kilde: International Resource Panel (IRP), 2016, Global Material Flows.

Flere økologiske økonomer har også brukt funnene fra rapporten til å argumentere for alternative samfunnsøkonomiske modeller til vekst-paradigmet, deriblant Degrowth (eller motvekst på norsk) og Steady State Economy. Det er også foreslått flere konkrete rammeverk for å støtte opp en slik økonomi. 

En holistisk tilnærming til økonomi: Å se verden som en smultring 

I boka Doughnut Economics – 7 ways to think like a 21st century economist introduserer den tidligere Oxford-professoren Kate Raworth et ‘kompass’ for en økonomi i balanse med naturens systemer. Dette kaller hun en Smultringøkonomi. Men hvordan kan en smultring være en modell for å forstå sosial og miljømessige bærekraft i alt fra små lokalsamfunn, til verdensøkonomien ifølge Raworth?

Hvis du tegner en smultring, så lager du to sirkler: en stor ytterst og en mindre innenfor. Den ytterste sirkelen representerer planetens grenser: hvis vi trår utenfor blir jorda et mindre vennlig sted å bo. Den innerste sirkelen viser de grunnleggende menneskelige behov for å leve gode liv, med tilgang på mat og rent vann, utdanning, politiske rettigheter og mulighet for medvirkning. Samfunnet må tilpasse seg i smultringens saftige kakedeig: vi må ikke skyte utenfor planetens grenser (overshoot), samtidig må vi passe på at ingen faller i hullet i midten av smultringen (shortfall).

Figur 3: Smultringen av et trygt og rettferdig handlerom for menneskeheten.
Kilde: Doughnut Economics Action Lab

Smultringen synliggjør, ifølge økologiske økonomer, noen av dilemmaene vi vil møte på i omstillingen til et bærekraftig samfunn. For eksempel problemene ved å bygge ned uberørt natur for å bygge vindmøller og produsere fornybar energi. Vi kan ikke redde klimaet ved å spise oss inn på andre kritiske grenser. På grunn av det raske tapet av biologisk mangfold og ubalanser i nitrogen- og fosforsyklusene, og økosystemenes irreversible vippepunkter, er økologiske økonomer langt mer bekymret for endringene som nå pågår og peker derfor på mer dyptgående endringer i samfunnet som hovedløsningen.

Smultringen belyser dermed noen av utfordringene ved ny-klassiske økonomiske modeller, hevder økologiske økonomer. Modellene tar nemlig ikke tilstrekkelig inn over seg jordens begrensninger og i hvilken grad økonomiske prosesser avhenger av sunne økosystemer og på knappe naturressurser. Økonomifaget må derfor i mye større grad studere samspillet mellom disse to prosessene, konkluderer de økologiske økonomene.

Ressurser

Her har vi valgt ut noen ressurser for deg som vil lære mer.

Marie Storli, leder i Rethinking Economics Norge, skriver i denne kronikken om hvorfor smultringøkonomien må opp på den akademiske og politiske dagsorden: https://morgenbladet.no/ideer/2020/09/denne-smultringen-viser-vei-mot-en-bedre-verden 

Økologisk økonom i Rethinking Economics Norge, Tone Smith, oppsummerer her en mer utdypende versjon av fagfeltets hovedprinsipper og opprinnelse: https://rethinkeconomics.no/okologisk-okonomi/okologisk-okonomi-forts/ 

Vår søsterorganisasjon i Tyskland – Exploring Economics – har en lengre temaside om økologisk økonomi: https://www.exploring-economics.org/en/orientation/ecological-economics/

Se denne introduksjonsvideoen til økologisk økonomi presentert av Tone Smith: https://www.youtube.com/watch?v=N7xDuBzBuc4 

Refleksjonsspørsmål: 

  • Hvorfor kaller Kate Raworth sin modell for bærekraftig økonomi for ‘smultringøkonomi’? 
  • Hva innebærer det å ha resiliens i økonomien?
  • Hva innebærer det å ha oversteget ‘planetens tålegrenser’?
  • Når kom rapporten ‘Hvor går grensen’ ut?
  • Hva menes med begrepet ‘sosial metabolisme’?
  • Hvilken forsker er mest kjent for termodynamikkens andre lov?

Her kan du lese mer om hovedbegrepende i økologisk økonomi:

Smultringøkonomi
Sosio-økologiske systemer
Resiliens
Den ‘sosiale metabolismen’
Termodynamikken

Relevante nettsider:

Vitenskapelig litteratur:

  • Røpke, Inge (2004): The early history of modern ecological economics. Ecological Economics 50, 293-314.
  • Røpke, I. (2005) Trends in the development of ecological economics from the late 1980s to the early 2000s. Ecological Economics 55(2): 262-290
  • Spash, Clive L. (2013): The shallow or the deep ecological economics movement? Ecological Economics, 93 (September): 351-362.
  • Spash, Clive L. (ed). (2017): Routledge Handbook of Ecological Economics: Nature and Society. London and New York: Routledge. https://www.routledge.com/Routledge-Handbook-of-Ecological-Economics-Nature-and-Society/Spash/p/book/9781138931510
  • Martinez-Alier, Joan (1990): Ecological Economics: Energy, Environment and Society. Oxford, England: Basil Blackwell.

Noen utvalgte bøker: