La seddelpressa gå!

Det er mange som tar til orde for en ny pengepolitikk. Debatten går både her hjemme og i verden forøvrig. Skal vi la sentralbanken trykke de pengene vi trenger for å komme oss ut av korona-knipa?

Jørgen Randers og Thorvald Grung Moe, begge medlemmer av fagrådet i Rethinking Economics Norge, berømmer Storting og Regjering for arbeidet med krisepakkene i en kronikk som sto på trykk i Klassekampen lørdag 28. mars 2020. Det er bra at de bruker mange, mange penger på å stimulere økonomien. Og nei, pengebruken er ikke avhengig av oljefondet.

Det er ikke slik at Stortinget må trekke på oljefondet for å løse korona-krisen. Ei heller øke statens gjeld. Norge kan, som andre land med egen valuta, be sentralbanken stille de nødvendige midler til disposisjon ved å ‘trykke penger‘ -det vil si ved et tastetrykk.

– Jørgen Randers og Thorvald Grung Moe

Kronikken peker på et levende tabu i økonomien. Nemlig det at Sentralbanken ikke kan trykke penger og gi dem direkte til staten. Dette er blant annet stadfestet i Sentralbankloven. Hvordan foregår dette idag? Og hvordan skiller det seg fra forslaget?

(…) sentralbanken må selge verdipapir i utlandet og veksle dem til norske kroner før de stiler dem til Stortingets disposisjon. Vårt poeng er at dette ikke er nødvendig -kun en selvpålagt restriksjon. Sentralbanken behøver ikke trekke på oljefondet, sentralbanken kan øke likviditeten med et tastetrykk. Og videre, sentralbanken behøver ikke å gi likviditeten til finansaktører som banker eller investorer, den kan like gjerne gi engene til Stortinget, som så kan bevilge dem videre til folk flest eller næringslivet.

– Jørgen Randers og Thorvald Grung Moe

Hvorfor er det i dag så vanskelig å for folkevalgte politikere å få tilgang til ‘pengesekken’? Det handler i stor grad om frykten for inflasjon, og at det historisk ikke har gått så bra når bukken har hatt kontrollen over havresekken. Det er gode grunner til at vi begrenser Stortinget bruk av midler i normale tider, men i den krisen vi står i nå mener Grung Moe og Randers at det er viktig at vi forstår at handlingsrommet er langt større og mer fleksibelt enn vi er vant til å tenke. Pengene er bare et tastetrykk unna.

Randers og Grung Moe er ikke alene om å løfte pengetrykking som løsning på den økonomiske situasjonen vi står i. Terje Erikstad, Finansredaktør i Dagens Næringsliv, har også kommet på banen, med et betimelig spørsmål: Er tiden inne for å gjøre noe ulovlig?

Her forklarer han at det er ikke unormalt at det pengepolitiske handlingsrommet forandres i krisetider. Opptil finanskrisen i 2008 var det rentekutt og tilførsel av likviditet til bankene som var de tradisjonelle virkemidlene til Sentralbanken. Men da disse ikke strakk til under forrige krise tok Ben Bernanke, daværende sentralbanksjef i USA, grep. Et nytt pengepolitisk verktøy ble født, og kjent under navnet kvantitative lettelser.

Også den anerkjente (mainstream) makroøkonomen Jordi Gali til ordet for å bryte dette tabuet: Å dele ut gratispenger. Den økonomiske situasjonen som rulles ut under koronapandemien “er så ekstrem, at dersom vi noen gang skal ta i bruk dette ultimate virkemiddelet, så er det nå”.

I kronikken Helicopter money: The time is now skriver Galí om hvorfor vi bør gi bukken tilgang til havresekken akkurat nå som store deler av økonomien må stenge ned for å bremse smitten av koronaviruset. Dette har en direkte effekt på økonomien ved at produksjon og salg kollapser delvis eller totalt som et resultat av tilbudssidesjokket eller etterspørselsbortfall.

A direct loss of GDP is thus unavoidable, given the path of action to contain the spread of the virus. (…) Unfortunately, that direct cost may be amplified by the presence of indirect effects if tha fall in output leads to a significatn reduction in employment (with the subsequent loss of income and consumption).

– Jordi Galí

Grunnen til at vi bør finne nye løsninger nå, skriver Galí, er lærdommene fra forrige krise. Dersom statene nå må låne penger for å finansiere krisepakkene vil det bare utsette og flytte problemet. Statene ville da enten øke skattene nå, eller låne penger i markedene og øke gjeldsgraden (som tilsier at de må øke skattene i framtiden). Dette er ikke risikofritt gitt statenes allerede høye gjeldsrater, og vil trolig bare utsette problemet.

Fortunately, there is an alternative to a strategy based on higher taxes and/or more government debt in order to finance such an emergency fiscal program, albeit one that has remained a taboo among most economists and policymakers -namely, direct unrepayable funding by the central bank of the additional fiscal transfers deemed necessary, an intervention commonly known as helicopter money.

– Jordi Galí

Direkte overføringer er, som Galí skriver, et av de eksisterende tabuene i økonomifaget. Organisasjoner som Positive Money i Storbritannia har lenge løftet disse debattene. De mener, at dersom Sentralbanken kan gi kvantitative lettelser banker og aktører i finansmarkedene, må de også kunne gi lettelser til vanlige folk. Her skriver David Barnes at To help fight COVID-19 The Bank of England must commit to direct monetary financing. Problemet, hevder de, med kvantitative lettelser slik de ble brukt under finanskrisen er blant annet at det bidrar til økt ulikhet.

… the Bank of England also has a crucial role to play, which demands continued scrutiny. It must commit to full transparency and direct monetary financing now, to support a bail-out for people, not financial markets.

– David Barmes

Vi følger spent med på denne debatten, som har fått et helt nytt liv nå i pandemiens tid.

Leave a Reply

%d bloggers like this: